Boka er riktignok liten, rød og politisk, og forfatteren er på erklært venstreside. Men overskriften gir likevel gale assosiasjoner. Dette er ikke noen bibel for rettroende marxist-leninister; knapt nok et oppbyggende løft for trengende. Nei, det er en ettertenksom, analyserende og personlig samling artikler, der 37 år gamle Sira Myhre (ASM) – tidligere leder av partiet Rødt og nå sjef på Litteraturhuset i Oslo – setter foreløpig status for fem viktige temaer i sitt politiske liv.

Sira Myhre er fra Stavanger, og «oljo» er vesentlig. Etter en forholdsvis lang og meget radikal aktivistperiode er ASM nå tilbake der han var før protestene startet. Han ender med fortjent respekt for oljearbeiderne og teknologien, og fornuftig lagring av gass- og oljeressursene på havbunnen – meget langt fra ungdomstidens bannervifting.

Forutsigbar er han heller ikke i miljøsaken. Det er interessant, om enn ikke nødvendigvis overbevisende, å følge argumentasjonen hans fram mot den vestlige akademiske middelklassens miljøbevegelse, som i sin etikk «først og fremst oppfyller et behov for å føle seg bedre enn, eller i det minste annerledes enn, alle andre.» En dogmatisk idealisme med en innebygget potensiell totalitarisme hvis folk ikke vil følge fornuften, mener ASM å finne. Det er spennende tanker fra en «gammel?» ml-er.

Mindre overraskende er et beskt, men fortsatt logisk argumenterende, angrep på norsk krig i Afghanistan, samt en både velskrevet og tankevekkende navlebeskuende artikkel om nordmenn som et globalt adelskap: Skaff deg «en polakk» om du trenger en hånd, og len deg tilbake i trygg forvissning om at Pensjonsfondet jobber for deg på verdensbasis!

Er ASM kommunist? Ja, i mangel av noe bedre og et annet begrep, og egentlig ikke i vanlig, historisk forstand. Les selv hvordan han analyserer seg framover; du har et par garantert interessante timer foran deg.