Når livets lover er borte

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

Michael Grant GONE - FORSVUNNET Oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen Schibsted forlag

DEL

«Gone» er første bok i en romanserie på fem. Gledelig, men også litt «skremmende». For hvordan i huleste heiteste skal jeg og andre med begrenset tid til sysler som skjønnlitteratur, komme oss gjennom dette når åpningsromanen alene er en murstein på rundt 570 tekstsider? Men vi klarer det nok, vi som i jula har pløyd oss gjennom prologen og knapt greier å vente på oppfølgeren.

«Gone» er nemlig en utrolig fascinerende fabel for kvalitetsbevisste lesere. Egentlig er den skrevet for ungdom. Men sjøl en halvgammel rev som undertegnede lot seg etter hvert oppsluke.

Ved og i den lille byen Perdido Beach i California oppstår det et mysterium. Plutselig forsvinner alle personer over 15 år. Ja, i løse lufta. Tilbake er bare barna som må finne måter å overleve på. Noen får spesielle evner, ala personene i filmene «X-men». Samtidig begynner dyr å tilegne seg andre egenskaper enn de opprinnelig har. Ungdommene som nærmer seg fylte 15, venter på sin tur til å forsvinne. Noen forsøker å skape orden i det kaotiske samfunnet gjennom å innføre regler; andre ser sitt snitt til å hevde seg. Etter hvert gror det fram autoritære tendenser, og snart får vi et spekter av snille, slemme og dem vi ikke alltid vet hvor hører hjemme på skalaen.

Det verste er at det har mystisk vokst en mur rundt det vesle samfunnet. Den høye veggen går både til vanns og til lands og er uten åpninger. Derfor finnes ingen steder å rømme. De foreldreløse barna vet derfor ikke hvor de voksne er blitt av, og om det befinner seg noen eller noe utenfor muren.

Boka har litt av stemningen i William Goldings «Fluenes herre» i seg. Innledningsvis er historien veldig omstendelig, siden det er mange gåter, mye fakta og en god del personer å holde orden på. Den er likevel så magisk fortalt at den ikke vil slippe taket. Relativt korte kapitler og en nedtellingsangivelse som åpner hvert kapittel (1. kapittel starter på 299 timer, 54 minutter), gir påminnelse av at her handler det like mye om tid som det gjør i TV-serien «24».

En håndfull korrekturfeil ødelegger ikke en svært kvalifisert oversettelse.

Artikkeltags