Det er tid for den årlige sommerfesten i Bedringens veg i en navnløs småby i Norge. Forfatteren Aksel Selmer lar oss gløtte inn i hjemmet og sjelen til åtte av beboerne i denne gata en helt vanlig forsommers fredag.

Festen i år blir kanskje ikke like lystig som tidligere, for det har nylig vært et dødsfall i nabolaget. En liten gutt døde i badekaret mens barnevakten var uoppmerksom. Og flere av bokens hovedpersoner ser ikke lyst på å delta på festen i år. Skjønt - der er mange ulike årsaker til at de ønsker å unngå det sosiale fellesskapet. Ensomhet er en fellesnevner.

Selv om det tilsynelatende er idyll som råder i nabolaget, bærer mange på større eller mindre tragedier som de forsøker å skjule for omverdenen.

Vi møter blant andre tobarnsmoren Gudrun som er fanatisk opptatt av harmoni i familien, middelaldrende Maria som jobber hardere enn de fleste for å opprettholde sitt fantastiske ytre, Inger Lise som ikke klarer å sette grenser overfor sin aldrende mor, fraskilte Asgeir som desperat leter etter en partner og tenåringen Silje som mistet den lille gutten av syne i et skjebnesvangert øyeblikk.

Fortellingene har et snev av svart humor og karikering, og av og til er det ikke godt å vite om man skal le eller gråte av historiene som brettes ut.

Men forfatteren viser først og fremst at han er en god menneskekjenner. Med overbevisning gir han stemme til både menn og kvinner i ulike aldre og livssituasjoner.

Dette er Aksel Selmers tiende bok. Utgivelsene hans finnes i flere sjangere, både sakprosa, skjønnlitteratur og lyrikk.

Denne romanen, og romanens tittel, viser at Selmer i tillegg til å se gjennom folk også har stor glede av å leke med ord.

Kapitlene er tilnærmet rytmisk bygd opp og språket flyter lett. Dette er en innsiktsfull, litt tragikomisk og velskrevet bok om livet i en småby.