Barnebokforfatteren Eldrid Johansen forteller grøssende spennende i to nye bøker i Leseløve-serien.

Johansen har tidligere gitt ut de litt mindre farlige bildebøkene «Lekkerbisk», «Valpeskole» og «Sara på scenen». Nå har forlaget sendt ut to spøkelsesfortellinger, begge fargerikt og stemningsskapende illustrert av Rikke Fjeld Jansen. Tegningene er kreative og kler ordene veldig godt.

«Gutten i speilet» handler om Kalle, som en kveld ser en gutt i speilet på rommet sitt. Det er ikke sitt eget speilbilde han ser, selv om det er i senga til Kalle han sitter.

Ganske skummet. Når han forteller dette til moren, sier hun at han bare har drømt. Men Kalle vet at han ikke har drømt. Så neste gang han er på rommet sitt alene, ser han i speilet at gutten vinker på ham. Kalle går til speilet, og når han tar på det kan han stikke hånda gjennom. Det er mulig å klatre inn i speilet, inn til gutten, som har noe han vil si Kalle, noe viktig.

I «Åsas grøss» spøker det nesten enda mer. Familien har nettopp flyttet inn i nytt (gammelt) hus. Et kaldt hus; det hjelper ikke mye at man fyrer. For dette er en annen type kulde. Åsa oppdager snart en fremmed gutt i badekaret og en mann i kjøkkenet. Men når de snakker, høres ingen ting. Heller ikke er det mulig å ta på dem. Og det er bare Åsa som ser dem. Hun skjønner etter hvert at det spøker.

Forfatteren er en god skildrer, og skaper en nesten magisk stemning med ordene. Hun skriver fabelaktig godt for målgruppen, med høy lesbarhet og tette og gode språkbilder.

Nå vil sikkert noen mene at Eldrid Johansen skremmer vettet av sine små lesere, og at disse to bøkene sikkert fører til mareritt hos utallige små gutter og jenter rundt i det ganske land.

Jeg tror snarere at unger takler disse skumle fortellingene bedre enn vi voksne frykter.

Både Åsa og Kalle er typer å identifisere seg med. De er barn som ordner opp. I den ene historien ved å hjelpe gjenferdet til å få fred; i den andre ved å fordrive spøkelsene. To bøker om trygghet og å tro på seg selv.