Vakkert portrett av en kunstner

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

VEGARD STALSBERG, CECILIE SKEIDE, OLE RØNNING JOHANNESEN, TONE HAGEN: Arve Hagen Kulturforum Øyer

DEL

De siste åra har Kulturforum Øyer lagt ned et verdifullt arbeid med tanke på å trekke fram kjente kulturprofiler i kommunen. Gjennom seminarer, utstillinger, konserter og andre arrangement har de tatt for seg Tore Ørjasæter, Simen Skjønsberg og representanter for den spesielle Skard-slekta. Nå er turen kommet til Arve Hagen (1919-2006), billedkunstneren som hele Øyerbygda er så nært knyttet til og som etterlot seg en rik kunstnerisk produksjon.

Historien om Arve Hagen er historien om bygdegutten fra bruket Landgardshagen som tidlig fikk anerkjennelse for evnene sine og som tok spranget ut av grenda for å gi talentet sitt næring og utvikling. Og som etter endt kunstutdannelse vente tilbake for å slå seg til i hjembygda.

Første læreren til Arve Hagen var billedkunstneren Einar Sandberg i Lillehammer som han gikk hos vinteren 1936-37. Deretter kom 18-åringen inn på Statens Håndverks og Industriskole og senere Statens Kunstakademi i Oslo.

Dette ble lærerike studieår under dyktige og markante læremestere og inspiratorer som Sørensen, Revold og Krogh. I boka er det dels kunstneren, dels kunsten som veksler på å være i fokus. Vi blar oss gjennom vakre gjengivelser av ca. 50 utvalgte malerier. Vi møter bidrag fra skribenter – noen med nærhet til kunstneren andre med nødvendig avstand. Det er slik det bør være.

Sambygdingen og billedkunstneren Vegard Stalsberg hører til blant de nære. - Arve Hagen tilførte kunsten noe viktig, skriver Vegard Stalsberg. Han var en ærlig, dyptgående kunstner uten nykker og lettvintheter. Billedkunstner Tone Hagen tegner også et nært, varmt og personlig bilde av sin far.

Ole Rønning Johannesen hadde tydelig et nært forhold til kunstneren, men opptrer i denne sammenheng som kunsthistoriker med spesielt blikk på de mange utsmykningene han laget.

Rønning Johannesen gir Hagen plass blant samtidas monumentalmalere, noe som ikke minst kommer til uttrykk gjennom de mange offentlige utsmykningsoppdragene han hadde.

- Kanskje ikke så rart, skriver Rønning Johannessen, og peker på at i rekken av lærermestere så var de fleste Matisse-elever eller de hadde hatt lærere som hadde studert under den franske mester.

Modernist og kolorist har kunsthistoriker Cecilie Skeide satt som tittel på sin artikkel der hun går nærmere inn på Arve Hagen sine staffelibilder fra slutten av 40-tallet og framover.

Skeide plasserer også Hagen inn i den modernistiske arven som startet hos Matisse og som kom til å prege etterkrigstidas kunstnere her til lands på sin spesielle måte.

Om koloristen Arve Hagen skriver hun blant annet at han ikke var redd for å utfordre det vakre og tillærte. Han eksperimenterte, brakk fargene om til grumsete blandinger og fikk de til å lyse igjen ved å tilføre et nytt og overraskende fargevalg, skriver Skeide i en innsiktsfull og særdeles interessant artikkel.

Som alltid tar Kulturforum Øyer utgangspunkt i det lokale og det nære for deretter å spenne opp et større lerret der andre inviteres til å bidra for å fylle ut og gjøre bilde fullstendig.

Slik blir livet, verket og historien interessant, levende og tilgjengelig. Dette er styrken ved kulturforum sitt arbeid og dette er også styrken ved denne boka. Så skader det naturligvis ikke at utgivelsen har fått en profesjonell og på alle måter vakker utforming. . . .

Artikkeltags