Tung markedsføring av studietilbud ved universiteter og høgskoler. Konkurranse om studenter og bevilgninger. Slikt er ikke enestående for Norge. Konkurransen pågår endatil landene imellom.

«Akademisk kapitalisme» er et varsku til norske politikere, akademikere og studenter. Høyere utdanning er allerede blitt en globalisert vare, gjennom markedstenkning og internasjonale standarder og avtaler. Det finnes handelsavtaler som omfatter utdanning. Det finnes noe som heter en «enhet utdanning».

Knut Kjeldstadli ved Universitetet i Oslo, har tidligere blant annet skrevet om «kunnskapssamfunnet» og om den kapitalistiske økonomiens farer. I «Akademisk kapitalisme» skriver han usedvanlig tydelig om markedstenkningstendensene som har nådd de norske utdanningsinstitusjonene. Han viser hvordan utviklingen i Norge henger sammen med tendenser som finnes i utdanningssystemer verden over. Blant tendensene Kjeldstadli peker på er kommersialisering av forskning (oppdragsforskning), internasjonal handel med utdanning og standardisering i form av reformer og kvalitetssikring. (Han bruker for øvrig konsekvent anførselstegn når han snakker om «kvalitetsreformen»).

Kjeldstadli stiller viktige spørsmål. Hva er konsekvensene av markedsstyrt akademisk virksomhet? Én konsekvens kan være tilbakeholdelse av viktige forskningsresultater. Om et konsern har sponset forskningen, vil konsernet først sørge for å ha enerett på resultatene. En annen konsekvens kan være at vestlige universiteter etablerer avdelinger i Sør, gir studentene en utdanning som ikke er lokalt forankra og eventuelt tilbyr jobber i vesten. Hørte vi kulturimperialisme? Et tredje spørsmål gjelder arbeidet med vår tids virkelig store utfordringer, som klima, ressursforvaltning og sosial urettferdighet. Vil dette få prioritet når det alltid finnes prosjekter med større økonomisk avkastning?

Kjeldstadli presiserer at Norge ennå ikke er i klasse med for eksempel USA, som har en utviklet akademisk kapitalisme. Norge kan gjøre noen valg. Det handler om ideologi, mener forfatteren. «Å vise at det finnes tendenser er ikke å påvise en naturlov, men å påpeke at det er sterke krefter som trekker i én retning og vil vinne fram om de ikke møtes av motstand».

Men et «humboldtsk» universitet, med hovedvekt på kunnskapens og danningens egenverdi for den enkelte, er heller ikke løsningen. Kjeldstadli foreslår, noe idealistisk, et tredje alternativ – det samfunnsmessig forpliktede universitetet. Dette er et universitet som skal ha en samfunnsnytte utover det rent kommersielle, og som kan videreføre globaliseringstanken gjennom samarbeid - ikke utsuging.

Akademisk kapitalisme er en tankevekkende, informativ og innsiktsfull bok som alle universitets- og høgskoleinteresserte vil ha godt (eller vondt!) av å lese.