I stuen til Geir Mikkelsen og kona Charlotte Lundell står en hvit, minimalistisk skjenk som skjuler basskasser, forsterkere og høyttalere.
– Det er et surroundanlegg med litt trøkk i, konstaterer Mikkelsen, som egenhendig har designet og laget skjenken.
Den er laget av kjøkkenskap der noen av skapdørene er byttet ut med hvitt høyttalerstoff, og med en TV-heis installert. Når Mikkelsen trykker på en knapp på fjernkontrollen – eller mobilen – åpnes en luke, og en flatskjerm stiger opp. Eller TV-en kan senkes ned i gulvet, og blikket kan heller hvile på pyntevaser, rosa lys og blomster.
– Her er det litt konevennlig og litt mannevennlig, sier han, og trekker fram konas innsats når det kommer til farger og innredning.
Styres via mobil
TV, musikkanlegg, lys, sikkerhet og varme kan også styres via mobiltelefonen – selv om det meste er forhåndsprogrammert i «borte» og «hjemme»-modus. Lys i gang, bod og på toalett styres av bevegelsessensorer. Med mobiltelefonen kan beboerne se hvem som ringer på døren, og låse opp, selv om de er borte. Alt styres via et KNX-system, med såkalt åpen protokoll, som betyr at man kan bruke en rekke leverandører, uten å måtte binde seg til én.
– KNX er smarthusets Toyota – eller Volvo: Traust og trygt, mener Mikkelsen.
(Saken fortsetter under bildet)
Til sammen seks høyttalere er montert i taket – men han har lagt opp til 21, i tilfelle de skulle få lyst på flere. Han har også tatt høyde for at de kan komme til å ønske en mye større TV, flere lamper og spotter i taket, sentralstøvsuger, markise til terrassen, værsensor og kameraer, blant annet. Så selv om det går seks-sju ganger så mange rør ut av sikringsskapet i kjelleren som hva som er vanlig, er det langt fra alle som er i bruk i dag.
Rør i bakken
Tomten er i seg selv unik: En liten flekk som ble ledig mellom villaene høyt oppe i åsen over Larvik, og med utsikt til langt uti havgapet. For å utnytte plassen på tomten har de brukt trykkfast isolasjon (SPU) som kunne gi passivhuset tynnere vegger – 27 cm utgjør isolasjonen nå. Arkitekt Julien Piombino har tegnet huset.
Utenfor inngangsdøren stikker et svart avløpsrør opp av bakken. Der suges luften inn. Røret går cirka 1,5 meter ned i bakken, og er lagt i grøften som uansett ble gravd rundt huset. I tillegg ble det lagt i en sløyfe i grøften for vann- og avløpsrør, for at luften skal få lenger tid under bakken. Luften varmes opp (eller kjøles ned på sommeren) av jordenergien før den kommer inn i huset. Der går den gjennom en avtrekksvarmepumpe med varmtvannsproduksjon og boligoppvarming.
– Mange borer etter grunnvarme, men dette er jo fryktelig mye rimeligere, og gir nok energi for vårt hus, sier Mikkelsen, som kun vet om én tilsvarende løsning i Norge.
(Saken fortsetter under bildet)
Det er på sommeren ventilasjonsanlegget er aller mest til nytte. Da avkjøles inneluften av at røret ligger i bakken. Sammen med takutstikk over de store vinduene i stuen gjør det at temperaturen inne ikke blir for høy.
– Mange klager over at passivhus er altfor varme om sommeren, men her er det svalt og behagelig, sier han.
Han hadde egentlig planlagt både solfangere på taket, vannbåren varme, vedkjele og vanntank for å lagre varme til sitt nye hus. Men god isolasjon og energibesparende løsninger minsket energibehovet.
– Vi fant ut at vi bare kom til å trenge 4.000 kWh i året til varme. Da ville det ikke betalt seg, sier Mikkelsen.
Med 28 solcellepanel som snart er montert på taket, skal passivhuset produsere mer energi enn det bruker.
(Saken fortsetter under bildet)
Fikk støtte
Da Enova lyste ut midler til energieffektive nybygg i 2014, var Mikkelsen den første som søkte. Han har fått tilsagn om 115.000 kroner i støtte.
– Det var et veldig helhetlig konsept, med en energivennlig bygningskropp og fokus på gode styringssystemer, sier Tor Brekke, seniorrådgiver i Enova, som også påpeker at det såkalte Enovatilskuddet er et mer aktuelt støttetilbud for privatpersoner i dag.
I stedet for vannbåren varme har Mikkelsen lagt en tynn varmefolie under gulvet i alle rom.
– Energiambisjonene er like høye, men vannbåren varme ble for dyrt i forhold til besparelsene. Varmefolien gir dessuten varme med en gang man slår den på, mens det tar litt lengre tid med vannbåren varme, sier Mikkelsen.
Til gjengjeld har han varmegjenvinning av dusjvannet, og kan vise til at huset har 80 prosent fornybargrad, det vil si at 80 prosent av varmeenergien kommer fra fornybare kilder. Sammenlignet med et hus som er bygget etter minstekravene i byggteknisk forskrift (TEK 10), vil Mikkelsen og familien bruke drøyt 20.000 kWh mindre i året når solcellene er på plass.
Løftebukk
Den aller siste – og aller morsomste, ifølge Mikkelsen – installasjonen er en løftebukk i garasjen. Kjøpt brukt, montert av ham selv. Dermed kan han se fram til seriøs mekking på veteranbilen. Men først er det noen ting som gjenstår på huset og i hagen. Få opp solcellene på taket. Legge platting, så gressplen og plante busker.
(Saken fortsetter under bildet)
Elektrikeren medgir at det har vært et stort prosjekt.
– Jeg jobbet i alle ferier og sju dager i uka, ved siden av vanlig jobb, i trekvart år. En lang stund etterpå var jeg allergisk mot å ta i verktøy, forteller han.
For i hvert fall å slippe vedlikehold utvendig, er kledningen på huset i Kebony og vinduslistene i aluminium.
– Planen er jo å bo i et hus der det ikke er mye som må gjøres. Når alt er ferdig, skal vi bare sette oss tilbake og nyte, sier han.