Magnus Smidesang Rønningen har gjort omfattende eiendomskjøp i sentrum av Vågå det siste året, og planlegger et større badeanlegg i tilknytning til Vågå hotell. Det kan ende med at en privat investor bygger svømmebasseng, og at Vågå kommune dekker sitt bassengbehov gjennom en leieavtale.

Norske kommuner, stor som små, sliter med å gi skoleelevene god og nok svømmeopplæring. Gamle svømmeanlegg tas ut av drift. Det er behov for omfattende vedlikehold eller helt nye anlegg. Dette er det vanskelig å finne rom for i trange, kommunale investerings- og driftsbudsjetter.

Invitasjonen fra Rønningen er en gave for en kommune i Vågås situasjon. Vi sier ikke med det at kommunen ukritisk skal sluke muligheten. Men det er et faktum at de med dette har fått en mulighet få andre kommuner får.

Kommunal opplæring i private lokaler reiser noen spørsmål av både prinsipiell og praktisk art. Vågå bør først og fremst konsentrere seg om de praktiske. Mest av alt dreier det seg om forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelighet, og om visshet rundt hva dette vil koste. Vi kan vanskelig se hvordan en liten kommune kommer bedre ut av å bygge sjøl, framfor å leie seg inn i et anlegg der kostnadene deles med annen virksomhet.

Kommunen framstår som forsiktig i tilnærmingen til tilbudet, og det er åpenbart flere forhold som må avklares før Rønningen kan sette utbyggings- og utviklingsplanene for Vågå hotell ut i livet. Den kommunale interessen er ikke begrenset til å handle om svømmeopplæring. For kommunen er det også viktig at Rønningen lykkes som hotelleier. Også det perspektivet bør politikerne i Vågå ha i bakhodet når de jobber seg igjennom denne saken.