Nå ser vi det direkte på søkertallene til videregående utdanning i Innlandet. Deltidsstillinger, tungt arbeid, ubekvem arbeidstid, uvilje mot fagorganisering og tillitsvalgte, useriøse arbeidsforhold – er ikke attraktivt. Utdanninger til bransjer og yrker som preges av uforutsigbarhet, useriøsitet og mangel på faste og hele stillinger, sliter stadig mer med å få søkere. Mens bransjer med ryddige arbeidsforhold får flere søkere.

Det er ikke rart. Elevene er jo ikke dumme. De vil ha trygge og forutsigbare jobber. Når sykepleiere i familien eller omgangskretsen eller via mediene forteller om håpløs jakt på ekstravakter for å få fylt opp deltidsstillingen, og om en arbeidshverdag preget av altfor få på jobb til å få løst arbeidsoppgavene på en skikkelig måte – går det ut over rekrutteringen. Og problemet er ikke at de forteller om dette, problemet er at det ER slik.

Fra 2020 til 2023 har søkingen til ordinær utdanning i helse- og oppvekstfag i videregående skole i Innlandet gått ned 15 % fra 588 til 500 søkere. I restaurant- og matfagene er nedgangen like stor. Behovet for arbeidskraft øker – søkertallene til utdanningene i Innlandet går ned. Ungdom i Innlandet vet at uten faste og hele stillinger kan de ikke gå i banken og låne penger til bolig eller bil. Da er det farefullt for dem å utdanne seg til yrker der de i stor grad tilbys deltidsstillinger eller vikariater.

For oss i Arbeiderpartiet er dette lett å forstå. Ungdom i 2023 vet hvordan arbeidslivet er. Dårlige forhold i arbeidslivet gir dårlige søkertall til utdanningene. Når færre søker helsefag, skyldes det ikke at færre ønsker å jobbe med mennesker, helse eller omsorg – men at jobbene som tilbys er preget av mye deltid, mye vikariater, mye uforutsigbarhet knyttet til jakt på ekstravakter, utrygghet ved at man ikke vet om økonomien vil gå opp og selvsagt også frykten for underbemanning og at man skal få for stort ansvar alene og slite seg ut både fysisk og mentalt.

De gode nyhetene er: Dette kan det gjøres noe med. Og Arbeiderpartiets politikk på arbeidslivsfeltet er mye av løsningen.

I bransjer der rekrutteringen svikter, må arbeidsforholdene bli bedre. Mer heltid, flere faste stillinger, positivitet til at ansatte får organisere seg og velge sine tillitsvalgte, arbeidstidsordninger som lar seg kombinere med at man også vil ha fritid og familieliv. Og nok folk på jobb til at arbeidsdagen går opp.

Kommuner som legger seg på Ap-linja og erstatter deltid med heltid og vikarer med fast ansatte, bidrar til at flere motiverte ungdommer ser at det er mulig å få seg en jobb å gå til og ei lønn å leve av innenfor dette feltet. Det vil gjøre at flere utdanner seg.

Og de aktørene innen utelivet – som er i mindretall og likevel gjør bransjen mindre attraktiv – som betaler svart, ikke har arbeidskontrakter, nekter organisering, hindrer valg av tillitsvalgte og på område etter område driver useriøst på arbeidstagernes bekostning, må slutte med det. De drar hele bransjen ned. Det er masse seriøse aktører innen både uteliv, reiseliv og ikke minst industriell matproduksjon som trenger at ungdom utdanner seg, men bransjen må selv ta kraftig tak for å bli attraktive.

Det kan endres! Teknologi- og industrifagene har f.eks. 29 % flere søkere i 2023 enn i 2020. Ungdom i Innlandet ser at industrien har både faste og hele stillinger, ryddige arbeidsforhold, i hovedsak mange nok på jobb, en positiv holdning til tariffavtaler, fagforeninger og tillitsvalgte – det oppleves forutsigbart og trygt.

Bjørn Jarle Røberg-Larsen, Elverum, fylkestingsr. (Ap)