Media har det siste halvåret referert til enkeltmedlemmer i regjering, storting og lokale politikere som har såkalt «jublet» over millioner til bredbånd. Inn mot valgkamp og stortingsvalg er det all grunn til å spørre hva det jubles over? Mange vil mene at et velfungerende bredbånd i dagens samfunn er like viktig som veier på 1940 og -50 tallet. Men fortsatt er det forskjell på kjerreveier og gode bilveier. Noen framstiller det som om mobilt (trådløst) bredbånd og fiberbredbånd er hipp som happ. Dessverre er det ikke slik.

Norske brukere har så langt økt forbruket sitt med 30–40 % årlig. Hvorfor? Såkalte «skytjenester» er avhengig av konstant og stabil høy kapasitet. I tillegg kommer utstrakt bruk av velferdsteknologi, hos oss anført av Innlandet og kommuner som påberoper seg at hele landet skal tas i bruk. At eldre får bo hjemme så lenge som mulig, om de selv ønsker det. Både kulturelt, for den allmenne trivsel og for mulighetene til et moderne, oppdatert næringsliv trengs det en fullverdig bredbåndsløsning. Alt annet er sentralisering, åpen eller skjult.

Det blir opplyst (Internett-målinga-SSB) at gjennomsnittlig bredbåndshastighet i norske hjem allerede er på over 150 Mbps (megabit pr. sekund). EU har som mål at alle skal ha 100 Mbps i 2025, men som skal være oppgraderbart til 1000 Mbps. Dessverre ligger mobilt bredbånd langt tilbake for dette. Og da nytter det heller ikke å selge produktet ved å henvise til det diffuse «5 G» begrepet, og nevne, allerede nå, mulighetenes «6 G» i 2030. G’en står for generasjon, og så langt det er mulig å forstå, opplyser dette lite om den reelle kapasiteten i Mbps. Mobilt bredbånd vinner for øyeblikket, ofte, konkurransen om utbygging fordi de billigere kan nå flere kunder. Men med hvilken kvalitet? Det må i så fall stilles krav fra dem som betaler utbygginga, om at løsningen kan oppgraderes til fiberhastighet og -kapasitet, uten nye, omfattende kostnader.

Fortsatt går svært lite (ca. 3 %) av datatrafikken i mobilnettet. Forståelig nok, fordi det er en løsning som ligger solid tilbake for fast bredbånd. Kommuner som velger å vektlegge kortsiktig kostnad og nytte, vil måtte belage seg på nye runder med utbygging om få år. I Innlandet er den spredtbygde bosettingen stor, av den høyeste i landet. Siste halvannet årets pandemi har lært oss hvor viktig et velfungerende bredbånd er, men å tette de siste «hullene» koster penger, mye mer enn det jubles over i dag. Ikke millioner, men milliarder. Nasjonale, fylkeskommunale og kommunale politiske bevilgningsvedtak må til, mer av det, mindre av overfladisk halleluja-jubel i en valgkamp.

Reidar Åsgård, Engerdal, Hedmark