Investoren Arthur Buchardt har ambisjoner om å gjøre Brumunddal til en variant av et slags Innlandets Mekka. Mye har han gjort, nye planer er presentert for denne Ringsaker-byen. Åpenbart har han tanker om mye, mye mer.
Hva kan Innlandets mest sannsynlige politiske radarpar etter valget i september, Aps Thomas Breen og Sps Aud Hove, lære av Buchardt?

Utbyggeren fra Brumunddal har tidligere «lest teksten» for Trygve S. Vedum, slik han gjorde før valget i 2017. I sin kamp som en desentraliserende kapitalist bruker Buchardt ord og vendinger som må være god musikk i innlandspolitikeres ører.
Han vil etablere tusenvis av nye kvadratmetere i Brumunddal. Beregnet på private og offentlige virksomheter han mener bør flytte ut fra Oslo og hovedstadsområdene. Han lokker og argumenterer med mer rimelige kontorfasiliteter, rimeligere bokostnader, sentral beliggenhet for kommunikasjon og friluftsliv.

Kort sagt bruker Arthur Buchardt samme type argumenter som mange byer, tettsteder og kommuner i Innlandet har med som fortrinn for å flytte nettopp til «deres» kommune. Den store forskjellen er at han fra tid til annen får uttellinger som andre bare må se langt etter.
Kan det han noe for seg å invitere Mjøstårnets ideologiske far til en fylkeskommunal happening?

Senterpartiet og Høyre har nettopp avviklet sine fylkesårsmøter i Innlandet. Arbeiderpartiet står for tur siste helga i mars. Ap og Sp er på vikende front i nasjonale målinger. Også innlandsmålinger har varslet om en krevende oppkjøring til høstens valg.
Posisjoneringene er følgelig i gang for ikke å spille seg selv av banen som maktpartier i fire nye år.

Ved valget i 1999 var Audun Tron og Ap ganske trygge på å videreføre tradisjonen i Oppland med en fylkesordfører fra Ap. Så skjedde det nesten utenkelige: SV tapte et mandat og Frp ble invitert inn i varmen på ikke-sosialistisk side.
Vipps så satt Sps Hans Seierstad som fylkesordfører og Høyres Odd Foss som fylkesvaraordfører. Først fire år senere, i 2003, kom Audun Tron og SVs Aksel Hagen til maktens bord.

Kan det samme skje igjen, 24 år senere? Er Ap nå så svekket at heller ikke en allianse med SV og Rødt alene er tilstrekkelig til at Thomas Breen kan ikle seg fylkesordførerkjedet?
Svaret på det siste spørsmålet kan bli et ja. Svaret på det første kan like sannsynlig bli et nei.

Partienes toppkandidater er taktiske. De vil gjerne være åpne for hva som helst for å komme i posisjon. Noe som selvsagt ikke er presist.
Det er knapt mulig å se for seg Sps Aud Hove og Høyres Hanne Velure i et varig politisk tospann. Grunnlaget for en slik vurdering er mer enn bare en politisk vareopptelling.

Derimot lærte Thomas Breen og Aud Hove hverandre å kjenne i et tillitsfullt politisk samarbeid i forrige runde da Breen var fylkespolitiker. I april 2016 omtalte jeg disse to som Innlandets miljøvernministre, da de stod som faddere for innlandsregionens bioøkonomistrategi. Denne relasjonen kan være god å bygge videre på, forutsatt at partiene ikke entrer forhandlinger med stive nakker.

Ap har nettopp tapt sin fanesak om bussdrift i fylkeskommunal regi. Sentrale politikere i Innlandet Ap er tilfreds med dette. De må gjerne tone flagg ettersom partiet later til å trekke saken med seg inn i en ny periode.
På samme vis erkjenner Sp at kampen for å beholde alle videregående skoler er en tapt sak, gitt det store fallet i ungdomskullene.

Fylkeskommunens direktør, Tron Bamrud, er fornuftig nok klar på at det vil være klokt å husholdere med overtallig bygningsmasse Innlandet har hånd om. Finnes det løsninger?
Før valget i 2019 og 2021 snakket Ap og Sp om å desentralisere aktivitet ut i regionene. Nå er sjansen der. Mens Buchardt må bygge nye bygg for å desentralisere aktivitet til Innlandet, har Innlandet allerede bygningsmasse å utvikle videre.

Før årets valg bør partiene klargjøre hva som kan desentraliseres fra Mjøsregionen, så får Buchardt enda bedre argumenter for å etterfylle aktivitet fra Oslo.
Kreativitet og politisk mot kan bli en god kombinasjon.