Gå til sidens hovedinnhold

Brexit et faktum - hva med EØS?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Storbritannia og EU
er blitt enige – en handelsavtale er på plass - og britene er ute av EU. Gratulerer!

Folkeavstemningen i 2016, hvor 51,9 prosent av velgerne gikk for utmeldelse har omsider vunnet frem. Det er samtidig bevist at det finnes et alternativ til EU-medlemskap og EØS-avtalen.

Storbritannias Brexit etterlater seg EU-union som åpenbart er blitt svakere, samtidig som at Storbritannia ikke lenger er underlagt EUs lover og direktiver, samt EU-domstolen. Avtalen innebærer en overgangsordning på fem år på fiskerettigheter. England ville opprinnelig beholde kvotene selv, men i overgangsperiode på fem år vil EUs få opprettholde adgang til fiskekvoter i britiske farvann – dog med en kvotereduksjon på 25 prosent.

Hva som vil skje med den frie flyten av tjenester er ikke avklart. Det betyr at det gjenstår en del forhandlinger mellom EU og Storbritannia. Det som synes å være klart, er at fra 01.01.2021 er det slutt på den frie innvandringen til Storbritannia. I tillegg gjenstår en del arbeid for å få på plass en uavhengig tvisteløsningsordning - utenfor EU-domstolen – til å håndheve den nye avtalen.

EU vil på sin side kreve nye pass, førerkort, og helseforsikringer når britene skal inn i EU, og det vil bli en del endringer hva angår tolldeklarasjoner på varer som skal inn- og ut av EU.

Det å opprettholde handel virker til å være viktig for så vel EU og EØS, som Storbritannia, i en tid med økonomiske usikre tider.

Storbritannias utmeldelse fra EU har utløst en diskusjon om mulighetene for å frikoble Norge fra EØS-avtalen og fortsette på den handelsavtalen Norge allerede har med EU. Den debatten trenger vi.

Det at Norge var avhengige av godkjenning fra ESA for å få godkjent krisepakkene i forbindelse med covid-19-pandemien, har vist for hele befolkningen hvilken streng kontroll og makt ESA (EU) har i Norge. Det anses som uforenlig med Norges uavhengighet - som er nedfelt i Grunnloven, og alminnelige spilleregler for utøvelse av demokrati.

En utmeldelse fra EØS-avtalen vil bety at Norge ikke lengre vil være underlagt EUs direktiver og forordninger, samt ESA og EFTA-domstolen. Dermed vil landet få tilbake selvråderetten og retten til å bestemme over egne lover. Det åpner for at Norge kan tre ut av EUs energibyrå Acer og EUs finanstilsyn, og at vi slipper å ta stilling til tilslutning i Det europeisk arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority) og EUs jernbanepakke IV, samt Den europeiske unionens jernbanebyrå ERA (European Union Agency for Railways).

Det vil også bli langt enklere å ta helseforetakene tilbake til forvaltningen, og reversere flere av de offentlige selskapene som er blitt foretak, AS-ifisert eller delprivatisert. Det vil gjøre det enklere å få en slutt på den uakseptable lederlønnsutviklingen i statlige selskaper, og at selskapenes overskudd igjen tilfaller statskassen og finansieringen av velferdsstaten.

Norge vil heller ikke være bundet av OECD- og EU-anbefalingene om å redusere kjøpekraften til pensjonister/ trygdede og stønadsberettigede, og andre forringelser av velferdsstaten.

Oppland Nei til EU imøteser en EU- og EØS-debatt velkommen. Det viktig for Norge å ta demokratiet tilbake.

Magne Bekkelund og Jørund Hassel, styret i Oppland Nei til EU, Lillehammer