Gå til sidens hovedinnhold

Bruk av beiteressursene er bærekraftig

Artikkelen er over 1 år gammel

aktuelt Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Utmarka og kulturlandskapet
vårt betyr mye for oss alle, dyra og miljøet. Kulturlandskap og levende bygder og lokalsamfunn er det som vil møte oss alle når vi nå ferierer innenlands. Hva hadde vel et besøk i Gudbrandsdalen vært uten et fantastisk kulturlandskap? Hva betyr egentlig utmarka for den enkelte av oss og samfunnet forøvrig? En ting som er helt sikkert, er at utmarka hadde ikke vært slik vi kjenner den uten landbruket, beitedyra og bonden.

Store arealer av utmarka som vi ser og ferdes i, kaller vi kulturlandskap. Kulturlandskapet er skapt gjennom lang og kontinuerlig bruk for å produsere mat. Beiting er en gammel tradisjonell driftsform som har bidratt sterkt til variasjonen i naturtyper i kulturlandskapet. Beitebruk er matproduksjon på naturens premisser, og har bidratt og bidrar fortsatt til mye, mye som vi kanskje ikke er tenker over.

Hvert år slippes ca. 2,5 mill. sau, lam, geit, kje og storfe i norsk utmark. Dyra utnytter ressursene i utmarka, som vi ikke kan bruke til annet, for å produsere kjøtt. Men som sagt, beitedyra bidrar til så mye mer. Beitedyra holder veksten av busk, kratt og trær nede, samtidig som de tilfører gjødsel i jorda. Slik får vi vårt vakre landskap som vi kjenner igjen fra turistreklamene. Beiting har gitt oss landskapet som har gitt gunstige betingelser for mange planter, dyr og mennesker. Det er nettopp dette landskapet vi setter så stor pris på.

Bruken av beiteressursene bidrar til å opprettholde naturmangfoldet. Dette er vern gjennom bruk. Endringene i utmarka de siste tiårene skyldes først og fremst at jordbruket har vært og fortsatt er i stor endring. En av konsekvensene er gjengroing og mindre biologisk mangfold. Flere truede norske arter er avhengig av kulturlandskapet. Ifølge miljøorganisasjonen SAMBIA er 500 arter ført opp på vår nasjonale liste over truede arter som er helt avhengig av kulturlandskapet.

Det kanskje ikke mange tenker over, er at beitedyra bidrar til å redusere klimagassutslipp. Ny klimaforskning viser at jorda lagrer mer karbon der dyra spiser. Vi jakter stadig på tiltak for å løse klimakrisa, og flere har foreslått kutt i kjøttproduksjon. En klimakur med redusert kjøttforbruk vil føre til enda færre beitedyr, og det vil få store konsekvenser for kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet.

Klimaproblemet skal og må løses. Løsningen må være bærekraftig og ivareta neste generasjoners mulighet til det gode liv. For det fleste av oss er det gode liv å kunne nyte naturen, nyte god mat og vite at dette ikke ødelegger framtida for våre barn og barnebarn. Landbruket og bruk av beiteressursene er nøkkelen til nettopp dette og at Norge kan nå sine klimamål.
Så neste gang du kjøper kjøtt og selvfølgelig velger kjøtt fra beitedyr, da kan du ha god samvittighet. Da kjøper du sunn mat produsert i naturen med god dyrevelferd. Tenk på alt du og dyra bidrar til nå og for framtida.

Marthe Lang-Ree, Øyer styremedlem i Norsk Sau og Geit, Innlandet