Gå til sidens hovedinnhold

Bruk av biokol – eit framtidsretta klimatiltak

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Klimadebatten nå i valgkampen har i stor grad dreia seg om reduserte utslepp av klimagassen CO2. Binding og lagring av den same gassen har i langt mindre grad vore tema. Synes dette er underleg for skal vi ha håp om å nå dei måla som vi er pålagde gjennom Paris-avtalen, må vi satse på båe delar, slik eg ser det. Skog i god vekst står for binding av ikkje uvesentleg mengde CO2, og bruken av trevirket avgjer kor lenge vi kan lagre karbonet før det går inn i karbonkretsløpet igjen. Her kjem omdanning av trevirke og anna organisk materiale til biokol inn som eit interessant alternativ.

Sintef i Trondheim og NMBU på Ås gjennomførte eit felles forskingsprosjekt som var kalla «Utvikling og implementering av biokull som klimatiltak i Norge». Resultatet av dette prosjektet vart presentert gjennom ein rapport som vart publisert i august 2017. Eg siterer heile samandraget i prosjektnotatet, der det heiter:

«For å møte klimamålene er det behov for å binde karbon for å redusere konsentrasjonen av klimagassar i atmosfæren. Biokull er en teknologi for karbonfangst og -lagring som innebærer at biomasse omvandles til stabilt karbon som kan blandes med jord. Biokullteknologi gjør det mulig å utnytte fotosyntesen til å fange betydelige mengder CO2 fra atmosfæren og lagre det på en varig måte i jord i en skala som kan bidra til å bremse global oppvarming. Forskningsprosjektet CAPTURE + har som mål å bidra til utvikling av biokullsystemer for et nullutslippssamfunn. Prosjektet foreslår tiltak for videre utvikling og implementering av biokull i norsk landbruk innenfor fire områder; fremstilling av biokull, agronomiske effekter, økonomiske vurderinger og aksept blant bønder.»

Her gjer plantene jobben med opptak av CO2 frå atmosfæren – gjennom fotosyntesen – og biokolet gjer jobben med å lagre og stabilisere karbonet i jorda i fleire hundre år. I tillegg fungerer biokolet som jordforbetringsmiddel, og nokre av dei viktigaste fordelane er:

  • Mindre kompakt jord gjev bedre jordstruktur for planterøtene
  • Bedre drenering og held bedre på plantetilgjengeleg vatn
  • Mindre behov for kalking av jorda
  • Redusert utslepp av klimagassen N2O (lystgass)
  • Bedre utnyttelse av næringsstoff frå jorda ved bruk av husdyrgjødsel
  • Auka produksjon av biomasse (avling)
  • Bedre forhold for mikroorganismer i jorda
  • Mindre plantesjukdomar

Gjennom å ta i bruk biokol i eit visst omfang så vil ein ikkje berre binde CO2 men vil også oppnå auka matproduksjon.

Sintef og NMBU skriv heilt til slutt i sin rapport dette:

«Aksept for biokull som klimatiltak og implementering av dette kan være nøkkelen for å nå målet om 40% reduksjon av landbrukets klimautslipp innen 2030, slik Norge har forpliktet seg til gjennom Paris-avtalen. Her har Norge nå muligheten for å bli en pådriver og et foregangsland i Europa.»

For at biokol skal bli attraktivt å ta i bruk for bøndene så ligg nok nøkkelen i at dei ser det økonomisk lønnsomt å ta det i bruk. Produksjonsteknologien er kjent og lite komplisert, så ein avgjerande faktor for at dette interessante produktet skal bli tatt i bruk er at ein lykkast i å utvikle produksjonsmetoder der ein kan nytte overskuddsvarmen prosessen gjev og at det kan bidra til å få ned produksjonskostnadene. For om ikkje bøndene ser ein økonomisk gevinst ved å ta det i bruk er det vel liten sjanse for vi ser biokull brukt i vesentleg omfang – til tross for den godt dokumenterte positive effekten det vil ha for klima og jord.

Torstein K. Garmo, Lom Sp