Gå til sidens hovedinnhold

Burde geografi bli et fagområde for dem som bestemmer sykehusstrukturen?

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Våre sykehus i Innlandet er de sykehusene man som Gudbransdøler, Ottadøler og pasientene som ellers sokner til både Granheim og sykehuset på Lillehammer kan sette sin lit til når sykdom rammer. Sykehusstyret ser ikke ut til å ta hensyn til dem med lengst reiseveg og hopper elegant over avstandene der pasientene må lide ekstra mye. Mange har påpekt avstandene og satt geografien på kartet der man også påpeker at liv og helse står på spill.

Flere liv kan reddes ved å bevare både Granheim Lungesykehus og Sykehuset på Lillehammer.

Det må nå være betimelig å spørre om geografi burde bli ett fagområde for alle styreansatte som ikke greier å se, lese og høre hva pasientene snakker om. Er det mulig at det står så dårlig til med den geografiske kunnskapen blant disse at de helt har glemt pasientene?

I alvorlige sykdomstilfeller, ulykker m.m. er det nettopp avstand og minutter som er avgjørende.

Som pasient, eller kall det gjerne bruker vet man at denne reisevegen er for lang som den er. Hva med fagpersonell som kanskje må ta den tunge samtalen med pårørende der de ikke har greid å redde liv? Det er mye som hviler på skuldrene til våre utmerkede leger og pleiepersonell der man har gjort det man kunne der tiden ikke strakk til.

Helseforetaksmodellen må skrotes, slik at man atter kan sette pasientene i fokus. Adm.dir. Andersgaard må ta dette innover seg. Om så ikke skjer, er jeg redd for at flere dessverre ikke overlever sykehusoppholdet.

Alle innenfor helse, det være seg leger og sykepleiere fortjener både ros og honnør for den innsatsen de gjør til dels under svært vanskelige arbeidsforhold.

Mari-Anna Naarstad, Otta