Fylkestinget i Innlandet skyver vanskeligheter foran seg. Ap, SV og Miljøpartiet de Grønne vil holde liv i håpet til alle som mener at Innlandet fylkeskommune skal bli den første fylkeskommunen til å drive busser i egen regi. Dette er å holde en tapt sak kunstig i live, mens man forbereder seg på å fortelle omgivelsene at den gode tankens liv ikke sto til å redde.

Saken har skapt en tydelig skillelinje mellom partier. Vi ser hvordan ideen har skapt frykt for at lokale busselskaper skal miste næringsgrunnlaget. Vi deler ikke frykten for at fylkeskommunal drift i egen regi skulle ramme lokale selskaper. Det bør være mulig å finne kontraktsformer som ivaretar slike hensyn, også dersom fylkeskommunen etablerer egen bussvirksomhet.

Verre er det at utredningsarbeidet som er gjort i forkant av fylkestingsbehandlingen tyder på at drift i egen regi vil gjøre kollektivtrafikken dyrere. Vi har sympati med et forslag som tilsynelatende vil bety mer trygghet og forutsigbarhet for en lavtlønnet yrkesgruppe. Samtidig er det lite forutsigbarhet i en modell som kan bety at kostnadene øker.

Kollektivtrafikken treffes av nøyaktig den samme virkeligheten som de videregående skolene og det enorme nettet av fylkesveger. Det er for lite penger. Vi har akkurat sett hvordan fylkespolitikken har handlet om å finne penger til å opprettholde det busstilbudet vi har i dag. Skal ruter drives dyrere, blir tilbudet dårligere. Det er denne virkeligheten som på nyåret trolig fører til at planene om fylkeskommunal bussdrift legges i skuffen en gang for alle.

Innlandet fylkeskommune har ikke ei krone til overs, og det er lite eller ingenting ved den politiske debatten på nasjonalt nivå som tyder på at tidene for et fylke som Innlandet vil bli særlig bedre.