I desember 2020 ropte Distriktsdemografi-utvalget ledet av Victor Norman varsku for distriktene i Norge. Så mye ungdom har forlatt bygdene våre at vi ikke klarer å opprettholde folketallet selv om vi klarer å stoppe flyttestrømmen inn til byene. Dette vil få store konsekvenser for lokalsamfunnene våre: Færre mennesker skal sørge for velferdstjenester til befolkningen og stå for verdiskaping som skal finansiere denne.

Innlandet består i all hovedsak av distriktskommuner, men variasjonene innad i fylket er store. Fylket har totalt sett svært lav vekst både i befolkning og sysselsetting og ligger henholdsvis nest sist og sist når vi sammenligner med resten av landet. Men det er store forskjeller innad i fylket. Mens noen kommuner opplever betydelig nedgang, har andre kommuner en vekst på nærmere 10 % i både antall sysselsatte og folketall. Og trenden er tydelig: Det er de sentrale områdene som opplever vekst, mens jo lengre ned man kommer på SSBs sentralitetsindeks, desto mer negativ utvikling.

Av Innlandets 46 kommuner er det bare ti som ikke opplever nedgang i verken antall innbyggere eller sysselsetting. Her finner vi blant annet alle kommunene rundt Mjøsa. I den andre enden av skalaen finner vi kommuner som har nedgang i både befolkningstall og sysselsetting. Av de 24 kommunene som har denne doble negative utviklingen, er det ingen som har mjøsutsikt og det er de minst sentrale områdene som har størst nedgang på begge variablene.

Så hvordan skal disse utfordringene møtes? Skal vi satse der det allerede går bra og risikere at forskjellene bare øker, eller skal vi satse på distriktene og risikere å bremse utviklingen der det faktisk går bra i dag? Det er et kjent paradoks innen innovasjonsforskningen at de stedene som trenger innovasjon mest er de som er minst i stand til å utvikle seg og ta i bruk ny kunnskap og kompetanse, men for de som allerede er innovative går dette mye enklere.

I REDINN, et fireårig forskningsprosjekt finansiert av Sparebankstiftelsen, har vi sett at det ikke noen «one size fits all» for regional utvikling. Politikk og virkemidler må være tilpasset den konteksten den de skal brukes for at det skal fungere. For å få det trenger vi faktabasert kunnskap og bruke erfaringer fra andre steder. I REDINN skal vi studere hvordan Innlandet fungerer som en økonomisk region, og hvordan vi kan få til næringsutvikling og fornying. Samtidig skal vi se på hvordan Innlandet gjør det i den globale økonomien.

Det grønne skiftet byr på store muligheter for Innlandet. Og gjennom en stedstilpasset politikk kan alle delene av fylket utnytte sine ressurser og bli med på utviklingen, uavhengig av mjøsutsikt.

Stine Lien, førsteamanuensis
Atle Hauge, professor
Handelshøgskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap