Gå til sidens hovedinnhold

Byutvikling er summen av en rekke forslag og tiltak

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I årets budsjettdiskusjon har en kunsthall fått mye plass. Hvorfor det kan man spørre seg? Mange er tilsynelatende enige om at det er et spennende prosjekt. Men dette handler ikke om prosjektet eller dets potensial, det handler om kommunale penger. Spørsmålet er om Lillehammer kommune skal bruke midler på prosjektet gitt kommunens økonomiske situasjon.

Kathrine Solbraa i GD synes det er overraskende at Høyre sier nei til å bruke 400 000 kommunale kroner på prosjektet. Hun går hardt ut og mener det er å si nei til byutvikling, og fremstiller det som om kunsthall er det eneste alternativ for videre utvikling av Lillehammer og for å tiltrekke seg ungdommen til byen. Jeg lurer på hvor Solbraa har vært og er i diskusjonen om utviklingen av Lillehammer by. For den diskusjonen pågår hele tiden, heldigvis. Her er et par eksempler:

I april 2020 foreslo Høyre at Lillehammer burde utvikle en smartbystrategi for å fremme en bærekraftig byutvikling. Svaret ordfører ga var at ideen var god, men svaret var nei til vår idé. Vi ble bedt om å ta innover oss de utfordrende tidene kommunen befinner seg i!

I mai 2021 foreslo Høyre å opprette en bylab i Lillehammer. Formålet var å skape en arena for økt engasjement og økt eierskap til prosessene for by – og stedsutvikling. Ordfører sa nei. Her ble det fra ordfører blant annet vist til at det kunne være nyttig å forhøre seg med lokalt næringsliv om det finnes evne og vilje til å gå sammen om å finne ressurser til et slikt tiltak.

Begge eksemplene ovenfor er eksempler på tiltak for byutvikling som jeg håper Solbraa har fått med seg – men jeg har dessverre aldri sett at hun har kommentert at ordførers nei var å si nei til byutvikling.

I 2017 ble Lillehammer tildelt UNESCO-status som litteraturby. Da vi ble UNESCO by ble det uttalt fra kommunen at det gir oss en fantastisk mulighet til å både markedsføre og utvikle byen vår. Penger ble brukt på å få statusen, og penger er blitt brukt siden. I budsjettforslaget for 2022, hvor det foreslås 400 000 til kunsthall, legges det opp til at stillingen som UNESCO-koordinator fjernes og at litteraturbykontoret legges ned. Men, statusen skulle altså opprinnelig være fantastisk for utviklingen av byen vår. Jeg tror UNESCO satsingen er viktig og riktig, og bør videreføres. Men argumentasjonen til kommunen i 2017, holdt opp mot dagens forslag om budsjettkutt for UNESCO, gjør meg urolig for hvordan det argumenteres i kunsthallprosjektet.

UNESCO-kuttet til side, det er summen av alle disse forslagene som er byutvikling. Det er ikke et enkelt prosjekt, eller en enkelt sak alene som ivaretar Lillehammers kvaliteter i nåtid og løfter kvalitetene videre inn i fremtiden.

Kunsthall er et flott og spenstig bidrag, så er også UNESCO satsingen. Det samme vil parkering i fjell, en utvikling av Skysstasjonen/Lurhaugen, en bylab og en smartbystrategi være. Alle sammen, sammen med en rekke andre ideer og forslag, bidrar til en vibrerende og attraktiv by.

Kommunens rolle er først og fremst å planlegge og tilrettelegge. Og kommunen har allerede tilrettelagt for utvikling av Stortorget gjennom mulighetsstudie hvor det er bred enighet om å gi mulighet til å etablere en kunsthall der. Kommunen har med andre ord tilrettelagt akkurat slik den skal gjøre. Resultat: Kunstmuseet har fått servert et handlingsrom – eller kan vi si et stort, hvitt lerret – til å realisere planene sine akkurat slik det ønsker. Men, førende part i kunsthallprosjektet fremover bør ikke være kommunen.

Oddvar Møllerløkken, Lillehammer Høyre