Gå til sidens hovedinnhold

Carl I. Hagen som reservetotning i Oppland Frp

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.


Fremskrittspartiets tradisjon i Oppland står for fall. Ved alle stortingsvalg siden 1989 har det stått en totning på topp. Slik blir det ikke neste år. Partiets nominasjonskomité ønsker seg Carl I. Hagen på topp. For mange i partiet framstår han imidlertid som en villtotning. Det er strid innad i Frp.

Peder Ramsrud, Thore A. Nistad og Morten Ørsal Johansen har sørget for at Frp fra Oppland har hatt en totning plass på Stortinget i sju perioder. Frp på Toten har før 2021-valget lenge erkjent at de ikke ville klare å mønstre nok en kar til topps.

Et linjeskifte har vært i emning. Også for å gjøre Frp mer stuerent i større deler av Oppland. Wenche H. Almestrand fra Lillehammer har vært og er fortsatt noens favoritt. Bare ikke på Toten. Derfor ble en plan B iverksatt.

Leteaksjonen resulterte i funnet av en noe forsmådd tidligere partileder, som fortsatt drømmer om hvordan alt var bedre før. Derfor opplever vi nå Carl I. Hagen på turer til fjells og dalfører med rundhåndede millionløfter. Uten å rødme.

Om nominasjonsmøtet 25. oktober klapper inn Hagen får han oppfylt sin drøm om en ny førsteplass. Totningene kan i tillegg å puste lettet ut. Almestrand får klare seg med fortsatt plass i fylkestinget. «Back to basic»-budskapet i Oppland Frp er bedre for Toten Frp enn å la Valdres og Gudbrandsdalen få videreutvikle partiet.

Skjønt, kan det hende at Hagen fortsatt har bedre forutsetninger for å mobilisere tidligere Frp-velgere? På GDs måling for september svarte 35 prosent av Frp-velgerne fra 2017 at de er usikre på sitt neste valg. Dette dreier seg om over 4.000 velgere.

Blant andre partier er det Sp og Ap som er Frps største utfordrere, ikke Høyre. Med noe over 1.000 tidligere Frp-velgere til Sp/Ap.

I fylkestinget sitter også Høyres gruppeleder Kari Anne Jønnes fra Gran. Hun har varslet at enten skal hun rykke opp fra sin varaplass for Olemic Thommessen som Høyres nye førstekandidat, eller så takker hun nei til listeplass.

Innlandet – og Oppland – spenner stort. Jønnes har ståsted Hadeland, i nabolaget til Oslo. Hennes sterkeste utfordrer, Hanne Velure, har ståsted Lesja, en del av fjellheimen. Dette speiler også toppkandidatenes politiske virke.

Jønnes er angivelig mer kjent i lokallag og partiorganisasjon enn det Velure er. Samtidig er det Velure som i periode etter periode gjenvelges til Høyres sentralstyre. Åpenbart begrunnet med mer enn at det tar seg godt ut med en danskfødt lokalpolitiker fra Lesja. Som leder i nasjonale fora og regjeringsoppnevnt medlem i utredningsgrupper framstår Velure som en av de mest innflytelsesrike politikerne Oppland har.

Hvorfor er ikke da Velure den soleklare kandidaten til å etterfølge Thommessen? Samtidig ser Høyre at Sp henter tidligere Høyrevelgere i like stort omfang som det Ap årelates for. Kan Velure demme opp mot velgerflukt i distriktene i Oppland?

Nøkkelen til å forstå Høyre, på samme vis som for Frp, er å følge med i mobiliseringene på Vest-Oppland. Det har rammet partiets tidligere sentrale fylkespolitiker, Jørand Ødegård Lunde, fra Valdres. Nå er det en tilsvarende mobilisering som kan sikre Jønnes topplassen. Ikke minst fordi Lillehammer Høyre peker på Jønnes framfor Velure.

Valg av toppkandidat har med personlige egenskaper å gjøre. Samtidig har et partis politiske fokus også betydning. Der Velure utøver politikk i sentralstyre, landsmøter og en rekke ulike fora er det avgjort av interesse å følge med i et partis valg når slikt likevel ikke vektlegges i større grad.

Spennet i det politiske Oppland har alltid vært stort. Partiene har lagt vekt på å forene ulikheter. Av og til lar de seg ikke skjule. Nominasjonene i fylkets høyrepartier kan gi nye svar.

Hallvard Grotli

  • Tidligere politisk redaktør i GD, Hallvard Grotli, gikk av med pensjon sommeren 2020.

  • Grotli skal, på oppdrag for GD, bidra med kommentarer.