Gå til sidens hovedinnhold

COOP og forskjells-Norge

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Programmet Debatten på NRK med Fredrik Solvang den 16.mars ble det satt fokus på lederlønninger og lønnsøkninger for ledere. Vi fikk m.a. vite at DNB-sjefen hadde fått en økning på 5 millioner til en nåværende lønn på 14 millioner (55% påslag).

At bank- og finans har høye lederlønninger er ikke noe nytt. Men haka falt flere hakk når Solvang tok for seg lønningene til ledere i Coop, altså Samvirkelaget. Solvang viste at Coop sin konsernsjef har ei lønn på pene 14 millioner, og under han en adm.sjef med 11 millioner. Så kom de på rekke og rad, regionssjefer med lønn og bonuser og pensjonsordninger som lå opp mot- og noen godt over 10 millioner for den enkelte. Utrolig men sant.

Tydeligvis så sant at ingen av disse sjefene kunne/ville stille opp i programmet.

Etablering av samvirkelag rundt omkring i Norges bygder og byer kom skikkelig i gang på slutten av 1800-tallet. Der var du medlem og det ble valgt et styre på demokratisk vis. Det var rett og slett en forbrukerforening som hadde til hensikt å skaffe medlemmene gode og viktige varer til fornuftige priser.

Som barn fikk jeg et ganske godt innblikk i dette, siden faren min var formann i Samvirkelaget noen år. Et viktig verv han var stolt over å ha. Jeg husker fortsatt en kveld han kom hjem fra et styremøte meget oppglødd og hadde store nyheter å fortelle. Jeg tror vi hadde gått til sengs og, men dette måtte vi få del i. Det var nemlig sånn at vårt Samvirkelag, sammen med noen andre lag, hadde halt i land ei kontrakt på kjøp av en hel båtlast med sukker. Hurra. Dette måtte han bare dele med oss, for nå ble det masse billig sukker å få kjøpt. Sukker var dyrt og sukker var viktig, for mange slags produksjoner i husholdningen. Det visste jeg nok allerede, men jeg lærte noe viktig om samvirkelag den kvelden.

Da blir kontrasten utrolig stor til dagens forhold, som vist i Debatten, der sjefene har lønninger som kan utgjøre mer enn samlet lønn for 30 butikkansatte. Og disse sjefene sitter alle sammen i styret for COOP-Norge. Dette er ikke alene snakk om bukken som skulle passe havresekken. Her tappes det ut mye av sjølve kongeriket, siden COOP består av 1,8 millioner forbrukere (kunder).

Dette er ett eksempel på et Forskjells-Norge som bare synes å bli styggere og styggere. Det kan ikke få fortsette, og for å kunne starte jobben med å snu dette må vi få en ny politisk situasjon i dette landet fra høsten.

Roar Nyholt, styremedlem i Rødt-Lillehammer.