Gå til sidens hovedinnhold

Covid-19 hindres ved gode smitteverntiltak mot luftsmitte

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

- Viktige fakta må ikke underslås eller forvrenges
- Smitteverntiltak må rettes mot smitteveier; – utgang og inngang
- Viktigste smittevei er luftbåret smitte - fra øvre luftveier
- Hensikten med maskebruk er å redusere/hindre smitten

Forskjellige, til dels skjevt refererte og svake undersøkelser benyttes av Ingrid Hokstad (GD 19.12.21) for å motbevise mitt innlegg i GD (14.12) om at maske/munnbind har beskyttende effekt mot coronaviruset. Hokstad viser til studier av influensaviruset referert til av WHO (2019), Cochrane og FHI. Disse studiene hviler på svakt grunnlag og er ikke representative for coronaviruset. De omtalte WHO- og FHI pandemi-veiledere definerer dessuten influensaviruset som kontakt-dråpesmitte en meter fra pasienten. Coronaviruset smitter hovedsakelig via dråper og luft. Jeg benytter stort sett nyere referanser med henvisning til coronavirusene; SARS-1 og SARS-2 og anbefaler interesserte lesere å se nærmere på mine henvisninger som er tilgjengelige i nettutgaven i GD. For spesifikke undersøkelser av munnbind og åndedrettsvern viser jeg til studier/definisjoner referert i mine håndbøker i mikrobiologi og smittevern (2015, 2016 og 2019-Springer forlag).

WHO anbefaler bruk av munnbind/maske i sin konklusjon. Dette nevner ikke Hokstad i sitt «bevismateriale». WHO konkluderer med å anbefale- ikke fraråde bruk av munnbind og maske som beskyttelse ved symptomløs smitte - og for befolkningen som helhet for å redusere smitteoverføring under influensapandemier (WHO 2019).

Luftsmitte skapte global spredning. I januar 2020 påsto WHO at koronasmitte skjedde med kontakt og dråpe innen en meter fra pasienten og anbefalte bruk av munnbind innen en meter fra pasienten. CDC og ECDC anbefalte raskt bruk av åndedrettsvern – P3 maske før man gikk inn til pasienten. Særlig WHO (og FHI) benektet dessverre luftbåret smitte – nesten helt til høsten 2021. Dette har medvirket til en rask utvikling av smitten, og nå kommer omicron - superraskt. Vedvarende påstand om ikke-luftsmitte fra WHO (som nå har snudd) kan ha påvirket en del kritikere av smittevern, inkludert bruk av munnbind. Det er uklart om Hokstad benekter luftsmittespredning.

Smitteverntiltak er mange. FHI og Helsedirektoratet har problemer med å definere/beskrive gode smitteverntiltak og har gitt til dels motstridende og feilaktig informasjon. Som regel er tiltak mangefasetterte og kombinerte; ofte avhengig av skjønn, kompetanse, faglig innsikt, lokale varianter, pressgrupper, «økonomiske/psykiske/sosiale hensyn», og tilgang til helsehjelp og intensivplasser. I tillegg er «tiltak» sterkt personavhengige – jo lenger fra fakta vi kommer under pandemien.

Fokuserte studier. I en slik setting er det viktig å se på separate tiltak som bruk av munnbind/åndedrettsvern, vist blant annet av Clapp et al (14.12.21). Det er stort sett enighet om at maskebruk og sosial distansering er effektive mht. å redusere alvorlig SARS-CoV-2-overføring. Kompleksiteten ved luftbåren smitte studeres ved hjelp av sammensatte målinger. En stor database er benyttet for å beregne eksponerings- og infeksjonsrisiko mht. partikkelstørrelser, utpusting, lekkasje fra ansiktsmasker av ulike typer og tilpasninger målt på mennesker, samt miljøforhold som fordampning; rehydrering, innpusting av partikler og avsetning i luftveiene (Bagheri et al. 2021).

Ved en typisk SARS-CoV-2 viral belastning og smittsom dose, ville sosial distansering

alene, selv ved 3,0 m mellom to talende personer, føre til opptil 90% risiko for smitte etter noen minutter (Bagheri et al. 2021). Dersom smitteutsatt person bruker ansiktsmaske i samtale med smittsom person i en avstand på 1,5 m reduseres risiko signifikant, -men tidsbegrenset- og enda lavere risiko når begge bruker kirurgisk munnbind. Med godt tilpasset FFP2-maske, er risikoen liten. Det er en meget lav risiko for smitte når alle bruker maske, til og med hvis disse ikke er perfekt tilpasset ansiktet. Ved god tilpasning og riktig bruk, er kirurgiske munnbind og improviserte masker også bra løsninger for folk flest- og kan bli så effektive som N95 (FFP2) (Clapp). I arbeid/kontakt med coronasmittede personer bør åndedrettsvern (FFP2, FFP3, N95) benyttes sammen med øyebeskyttelse.

Tilgjengelighet av masker og munnbind er etterspurt (Schorcht, GD 22.12.21). CDC har flere veiledere for bruk av masker. Selvpåført smitte ved uheldig håndtering av munnbind er viktig å unngå- uansett type maske.

Kirurgisk munnbind anbefales til vanlig bruk i befolkningen, nå også rimelige og kan fås kjøpt på alle apotek.

FFP2- maske (P2- tilsvarer N95) er brukt i industrien som «støvmaske» i svært mange år og kan bla. kjøpes i bygg/industri butikk. Den hypersmittsomme Omicron-varianten medfører økt risiko for luftsmitte og rutinebruk av FFP-2 maske diskuteres, eventuelt bruk av tre lag kirurgisk munnbind.

FFP3- maske (P3) oppbevares i beredskapslager og brukes i helsevesenet ved all mistenkt eller kjent luftsmitte. Masken er ikke så lett tilgjengelig for folk flest. Her må beredskap og egenproduksjon økes.

Uansett type munnbind/maske- så anbefales dette til alle over 2 år ved utbrudd eller høyt smittepress i samfunnet!

Bjørg Marit Andersen, Lom, professor dr. med.

Munnbind - lite effektivt som smittereduserende tiltak