Gå til sidens hovedinnhold

Covid og klimakrise krever doblet bistand!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Covid-pandemien har vist at vi på ingen måte sitter i samme båt når kriser rammer. Vi befinner oss i samme storm, men der noen sitter på kystvaktskipet KV Harstad, padler andre en overfylt kano. De færreste har redningsvest.

Vi har lenge visst at det brygger opp til en ny og potensielt langt mer alvorlig storm: Katastrofale klimaendringer. Også det vil ramme skjevt og stille store krav til den globale solidariteten. Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å støtte utviklingsland økonomisk i arbeidet med utslippskutt og klimatilpasning. Det er en forpliktelse MDG ikke har tenkt å løpe fra.

Covid-pandemien har rammet de svakeste hardest. Både her i Norge og globalt. I Norge har vi sett lange køer utenfor fattighuset. Globalt er mer enn 100 millioner skjøvet ut i ekstrem fattigdom som følge av pandemien. I desember spådde FN at 235 millioner mennesker vil trenge humanitær assistanse og beskyttelse i 2021. Opp 40 % fra året før.

Samtidig ser man at rike land reduserer bistandsbudsjettene som følge av økte behov hjemme. Norge hentet man 150 friske milliarder fra pensjonsfondet for å dekke koronautgifter innenlands, men kuttet i bistandsmidlene av hensyn til vår egen krevende økonomi. FrP og ellers seriøse Senterpartiet stiller spørsmål ved at Norge lar sykepleiere i Malawi få vaksine før vi selv er fullvaksinerte. Da Moria brant nøyde vi oss med å hente 50.

Sånn kan vi ikke ha det! Solidaritet kan ikke være et overskuddsfenomen som stopper ved kommune- eller svenskegrensa når det drar seg til. Kriser krever samarbeid og offer for et felles gode.

Covid-pandemien gjør, – og har gjort, stor skade. Behovet for hjelp vil ikke synke i tiden framover. MDG vil videreføre 1 % av BNI til bistand, men forbeholde den nødhjelp og utviklingsbistand. Regnskogsatsing og flyktningtiltak i Norge bør ikke regnes med i bistandsprosenten. Dermed vil det frigis milliarder til kriseområder, sultkatastrofer, utdanning, helse og hjelp i flyktningleirer. Det er solidaritet i praksis og hva en verden i knestående etter pandemien trenger.

I nytt partiprogram har MDG også videreført vedtak om å innføre en klima- og naturprosent i bistanden. Klima- og skoginitiativet skal dobles og minst 10 mrd. skal gå til FNs klimafond. Pengene skal gå til å ruste sårbare samfunn mot klimaendringer, beskytte natur og bidra til utslippskutt. Det trenger verden!

I sum betyr det mer enn en dobling av bistanden. Nok til at hele FrPs landsstyre henter fram caps lock og utropstegn, men ikke i nærheten av behovet. 2 % av bruttonasjonalinntekt utgjør ca. 75 milliarder kroner. Det er mye, -derfor vil det ha effekt. Det er også overkommelig for et land med over 11.000 milliarder kroner på bok.

Globale kriser som covid-pandemien og klimakrisa krever en solidaritet som strekker seg over landegrensene. Det er på tide at KV Harstad slenger ut litt flere livliner.

Sindre Sørhus, fylkestingsrepresentant for Innlandet MDG, Tynset