Cybersikkerhet: Mulighetenes arena i Innlandet

Foto:

Av
DEL

aktuelt

I Innlandet er det allerede etablert et samarbeid mellom NTNU på Gjøvik og Cyberforsvaret på Lillehammer. Men det er fortsatt potensiale å hente ut i regionen.

Når jeg snakker med mine samarbeidspartnere i det offentlige så vel som i næringslivet er det tre store bekymringer som trekkes frem i tilknytning til cybersikkerhet: samarbeid og erfaringsutveksling, tilgang på kompetanse og behov for forskning.

Gjennom de siste årene har cybersikkerhet fått større oppmerksomhet i Norge. Går vi ti år tilbake i tid var temaet knappest på dagsordenen til noen. I dag står tema i fokus for mange. Dessverre som følge av alvorlige hendelser både nasjonalt og internasjonalt.

Det er gledelig at oppmerksomheten har økt. Men vi har fortsatt en lang vei å gå or å forstå utfordringene og hvordan vi skal imøtekomme dem. På Innlandet har vi lenge jobbet med disse problemstillingene. Samarbeidet i regionen har gitt gjensidig utbytte for alle parter.

For Cyberforsvaret har det vært verdifullt å samarbeide tett med sentre som jobber med forskning, undervisning og kompetanseheving innenfor cybersikkerhet. Vi har bidratt med operative erfaringer tilbake, som jeg tror har vært verdifullt for partnerne våre, og gjort dem bedre.

Men potensialet er fortsatt betydelig i regionen.

De fleste tenker på cybersikkerhet som en teknisk disiplin som bare angår dataingeniørene. Det er et snevert perspektiv.

Ledelse, psykologi og statsvitenskap, eksempelvis, må inn i bildet. For at ledere i skal kunne ta viktige og tidsriktige beslutninger, så trenger de kunnskap og forståelse. Samtidig har de ofte utdannelse uten tekniske innslag. Når trusselen er som den er, må ledere også forstå cybersikkerhet. Vi må sikre at fremtidens ledere har den kunnskapen de trenger for å gjøre jobben sin.

Ser man til cyberkriminalitet eller digitale påvirkningsoperasjoner så er psykologien bak de tekniske handlingene, sammen med motstanderens hensikt og metodikk, forhold som er sentrale for å sikre at trusselen avverges og for å avklare hvem som står bak.

Trusler som knyttes til statlige aktører, være det seg etterretningsvirksomhet eller militære angrep, gjør statsvitenskapen viktig. Hvilke forhold mellom nasjoner kan utløse angrep, hvordan skal man tolke hendelsene i lys av det sikkerhetspolitiske bildet, og ikke minst hvordan påvirker hendelsene det sikkerhetspolitiske klimaet?

Vi må med andre ord evne å se cybertrusler fra flere sider enn de rent tekniske, og de tekniske miljøene må søke støtte og samarbeid med de humanistiske.

Om vi skal se til Innlandet og hvorfor regionen er interessant i dette perspektiv, så er det fordi vi her har flere utdanningsinstitusjoner med et utvalg av fagområder. Vi har stadig flere aktører som høster viktige erfaringer. Og vi har forskningsmiljøer som kan understøtte utdannings- og sikkerhetsmiljøene.

Vi har også mulighet til å sette humanistiske utdanningsmiljøer og forskningsmiljøer sammen med de tekniske for å se cybersikkerhet i et mer helhetlig perspektiv.

I disse dager gjennomføres den første cybersikkerhetsfestivalen på Lillehammer. I fremtiden kan denne arenaen være en møteplass for flere miljøer, hvor de kan bygge kompetanse sammen – og finne nye områder for samarbeid.

Dersom Innlandet tar de riktige beslutningene har vi i regionen potensiale for å etablere arenaer og samarbeid som kan gjøre Norge bedre, sikrere og mer rustet for å håndtere den raskest voksende trusselen i vår tid. Det er virkelig mulighetenes arena.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags