Da sykehusene ble butikk – fra politikk til økonomikk

Av
DEL

leserinnlegg

Helsereformen ble innført i 2001 med statsminister Jens Stoltenberg og helseminister Tore Tønne. Samhandlingsreformen ble innført med Bjarne Håkon Hanssen som helseminister i 2012. Pasientene skulle skrives ut raskest mulig fra sykehus, og kommunene få dagbøter om kommunene ikke kunne ta imot pasientene. (vesentlig eldre).

Vi fikk dagbøter. Det var det økonomiske språket og tenkning, som dominerte. Samtidig begynte det en reduksjon av sengetallet i sykehusene. Mange pasienter, hovedsakelig eldre, ble sendt ut om natten for at senger skulle være klare til neste dag. Dette er visstnok stoppet nå.

Familie og pårørende var det ikke viktig å kontakte – for å tilrettelegge utskrivning. VG har tatt opp utskrivningspraksis av eldre fra sykehus. Pårørende har lett etter sine syke slektninger, som er sendt fra sykehus til sykehus i en elendig forfatning om natten. Det synes samtidig å være en trend i regjeringens å overføre mer og mer behandling til kommunene – f.eks. innen psykisk helsevern.

Først mangler mange kommunene behandlingstilbud – deretter kapasitet. Kommunene får en dobbel belastning med mange flere oppgaver – dagbøter og etter hvert millionbøter. Vi har fått et byråkrati som selv vil utvikle faget og ikke overlate til fagfolk. (j.fr. Ullevål).

Bent Høye legger nå fram en ny sykehusplan. I Klassekampen 23. november sier han sykehusene må bli mer utadvendte. Det skal opprettes 19 helsefellesskap. Målet er at kommunene og sykehusene skal samarbeide bedre om oppfølging, slik at man unngår at pasientene blir kasteballer i systemet. Flere skal behandles hjemme.

Vil dette bli nok en byråkratisk konstruksjon i tillegge til helseforetakene? Problemene med manglende ressurser og spesialisert kompetanse løses ikke med dette.

Anne-Lise Mengshoel, Oslo

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags