Onsdag var det 10 år siden regjeringen Stoltenberg vedtok bygging av ny E6 på strekningen Elstad (i Ringebu) – Sjoa. Neste lørdag er det seks år siden snorene ble klippet og strekningen Frya – Sjoa ble tatt i bruk. I seks år har vi ventet på at staten skal fullføre det staten starta på. I seks år har gudbrandsdøler og andre ventet på en sikrere og mer effektiv veg, og på at det skal bli tryggere å ferdes langs bunnen av dalføret for alle som i dag verken har lokalveg eller gang- og sykkelveg.

Ingen kan ha unngått å registrere gudbrandsdølers uttrykk for både sinne og fortvilelse over alle utsettelser. Sist ved tidligere Sel-ordfører Dag Erik Pryhn (Ap), som i et kommentarfelt på Facebook denne uka skriver at det burde ha blitt samlet inn penger til ei juridisk vurdering av om det er grunnlag for søksmål mot staten.

Desember er måneden for viktige beskjeder om E6 i Gudbrandsdalen. Årets beskjed kommer fra Nye Veier AS. På bakgrunn av samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger, konkluderer den statlige byggherren med at det ikke lenger er aktuelt med sammenhengende utbygging av hele strekningen fra Øyer til Otta.

Går man i ring, kommer man tilbake på gamle spor. Nå er altså Nye Veier tilbake der vi var for noen år siden. Det betyr at vi kan ha et lite ørlite håp om at alle planarbeid kan fullføres, og at den vegen som nå burde stått ferdig, kanskje om noen år blir påbegynt.

Men det betyr også at «sammenhengende og helhetlig utbygging» fortsatt ikke gjelder i Gudbrandsdalen. E6 mellom Øyer og Elstad i Ringebu fortsatt skal være både hovedveg mellom Oslo og Trondheim, lokalveg med saktegående trafikk, og bilveg med gående og syklende langs hvitstripa på kanten. Slik blir det altså fordi det ikke er lønnsomt nok å gjøre noe med det, og fordi partiene som skulle gjøre noe med denne måten å prioritere på likevel ikke helt vet hva de vil, verken med E6 eller med Nye Veier AS.