Gå til sidens hovedinnhold

De brenner for jobben, men de brenner for ofte ut

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hvis man er usikker, er ofte rådet man får fra andre som følger: «Sitt stille i båten – det går nok snart over.» Etter å ha lest Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, sitt tilsvar til sak i Utdanningsnytt 29.september vedrørende rekrutteringsutfordringer for skoleledere i norske kommuner, er det vanskelig å forstå noe annet enn at det er dette som er KS sin offisielle holdning. Det bekymrer oss sterkt.

«Generelt er det en utfordring å rekruttere til lederskap i kommunal sektor, det gjelder nesten alle tjenesteområdene. Sånn sett er ikke rekrutteringen av ledere i skoleverket særskilt komplisert,» uttaler Gangsø på direkte spørsmål fra Utdanningsnytt om han er bekymret for utviklingen. Videre at han «ikke trekker noen dramatiske konklusjoner og at det er helt naturlig at unge ledere ikke er sikker på hva de vil gjøre videre i sin yrkeskarriere.»

Det er vanskelig å lese Gangsø og KS sine kommentarer på noen annen måte enn dette: Enten så vet man ikke hvordan situasjonen er for lederne i skoleverket i den enkelte kommune, eller så velger nå vår arbeidsgiver å bevisst underkommunisere de utfordringene som disse lederne møter hver eneste dag.

I GD fredag 8.oktober kunne vi lese om utfordringer med å skaffe vikarer til kommunens barnehager. Enhetsleder i Gausdal kommune, Ingrid Bøe, sier til avisa at de frem til nå har klart å drive barnehagene innenfor de bemanningsreglene som kreves. Men nå trenger de «akutt hjelp, så dette er et rop om det.»

Utdanningsforbundet, sammen med andre forbund i UNIO, har i lang tid forsøkt å beskrive de store rekrutteringsutfordringene som finnes i kommunal virksomhet. Det er godt dokumentert at vi har urovekkende stor bruk av ukvalifisert personell i skolene, vi vet alle at barnehagene er kraftig underbemannet for i det hele tatt å få dagene til å gå opp og vi vet at det er store utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til lederstillinger i barnehager og skoler.

For oss virker det likevel som om representanter fra KS enten ikke kjenner til realitetene, eller bevisst ser en annen vei enn mot de utfordringer som finnes. Hvis sistnevnte er tilfellet, bør det i hvert fall få øynene opp hos lokale, regionale og nasjonale politikere som faktisk bestemmer retningen KS skal ta. Hvis det er første punkt som er riktig, skal dere her få en realitetsbeskrivelse:

· I Innlandet har vi rektorer som siden 12.mars 2020 har registrert over 400 timer overtid, overtid som arbeidsgiver ikke vil kompensere for

· Vi har flere kommuner hvor søkerlistene til lederstillinger innen oppvekstsektoren består av to – tre navn, hvorav man i beste fall har mer enn en kvalifisert søker.

· I Innlandet har vi barnehagestyrere som må leie inn vikar for at pedagogene skal få tilstrekkelig tid til helt nødvendig og avtalefestet planleggingstid

· I Innlandet har vi barnehagestyrere som ikke har økonomi til å leie inn vikar ved sykefravær, med den følge at voksentettheten for barna blir enda lavere enn den allerede er.

· I Innlandet har vi 68 barnehager som driver på dispensasjon, fordi man ikke klarer rekruttere inn kvalifisert arbeidskraft

· I Innlandet ble det i 2020 utført 896 årsverk innenfor grunn – og videregående opplæring av ansatte uten lærerutdanning, en total på 15 %. Og for å presisere; SSB sier at dette ikke er de kortvarige vikariatene, men personell ansatt i lærerstillinger.

Vi vet at det er mange kommunestyrer og ordførere som deler vår bekymring. At KS ikke kan erkjenne at situasjonen i kommune-Norge, også for oppvekstsektoren, er bekymringsfull, bør komme alle landets kommunestyrer for øre. Våre tillitsvalgte er alle klar over situasjonen, og mer enn villige til å hjelpe til hvis initiativet kommer.

En ny undersøkelse gjennomført av Skolelederforbundet underbygger hva Utdanningsforbundet har sagt i en årrekke. De som søker seg til lederjobber i oppvekstsektoren brenner for jobben, men de brenner for ofte ut. Dokumentasjonskrav, lav status i samfunnet, tid brukt på administrasjon i stedet for pedagogikk. Alt dette medfører at ledere søker seg bort heller enn til disse jobbene. Legg til at lønn er en utfordring også her, så tror vi man dekker det meste av årsakene til at få blir lenge i lederstolen.

Dette er hverdagen i kommunene, i barnehager og skoler landet over.

Thore Johan Nærbøe, fylkesleder, Utdanningsforbundet Innlandet
Torill Beitdokken, nestleder, Utdanningsforbundet Innlandet

Vikartrøbbel: – Dette er et rop om hjelp