Gå til sidens hovedinnhold

De har ikke penger til alt

Artikkelen er over 1 år gammel

gd mener Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Regjeringen kommer med penger og ordninger for å avlaste bedrifter som taper inntekter, og som derfor ikke klarer sine økonomiske forpliktelser uten hjelp. Kostnadene ved disse hjelpetiltakene er beregnet til 10–20 milliarder i måneden. Kostnadsanslaget er omtrentlig. Omtrentlighet må nødvendig vis prege mange av de kortsiktige hjelpetiltakene.

Det går noen dager før vi kjenner hjelpetiltakene i detalj, men det er betryggende at Regjeringen involverer partene i arbeidslivet i utformingen. Å la Finans Norge få ansvar for å drive kompensasjonsordningen som ble presentert fredag er også fornuftig. Det bør bety lite byråkrati og rask formidling av pengene. For svært mange er tempoet i dette redningsarbeidet helt avgjørende.

Fredagens meldinger om at penger kommer ble møtt med lettelse, men også med krav om mer. Etter hvert som tiltak konkretiseres, vil vi se at noen kanskje faller utenfor, eller at den del av utgiftene som staten vil kompensere for ikke er nok. Vi vil oppleve at det ikke er mulig å si ja til alt og alle. Vi vil måtte tåle debatter om prioritering. Vi må også erkjenne at alt ikke kan være statens ansvar alene.

Lokalt har vi eksempler på huseiere som forbilledlig har hjulpet små bedrifter ved å kutte i husleia. Det er ikke urimelig om en statlig støtteordning for dekningen av utgifter til husleie utfordrer eiendomsbransjen. Selv om pensjonsfondet er gedigent, kan ikke alle tap og alles tap føres på denne kontoen. Det gir også Regjeringen inntrykk av å være opptatt av.

Alt kan ikke være statens ansvar alene

Vi vil etter hvert se at mens enkelte ordninger treffer godt, vil andre ordninger måtte revurderes. Samtidig med at det lages ordninger for å berge bedrifter som helt eller delvis har stoppet opp, trenger vi nå en plan for hvordan maskineriet etter hvert kan begynne å gå igjen.