Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg liker å lese alle disse ordførerkandidatintervjuene i GD. Det er litt morsomt og interessant fordi jeg har vært lokalpolitiker selv og fordi jeg sannelig skal stemme til høsten. Som utlending har jeg stemmerett bare ved lokalvalg. Det som slår meg hver gang er hvor mye disse ordførerkandidatene "safer" når de blir intervjuet. De safer så mye at jeg får nesten et inntrykk av at de lyver for ikke å støte fra seg velgere (noe som jeg slapp i min tid, siden det holdt for en Venstre-politiker at cirka fire prosent likte det jeg mente). I GD 30. juli beskriver Mette Vårdal, ordførerkandidat for Senterpartiet, Vågå ”som ei åpen og inkluderende bygd”. Likevel måtte hun få barn før hun ”knekte koden” i Vågå. Jeg tipper at Vågå er kjempeinkluderende for dem som enten spiller fele, har partiboka i orden eller ellers de riktige, rette meningene. Resten føler seg neppe så veldig inkludert.
Tor Valdvik skrev nemlig i GD i januar: ”Kommunepolitikken i Norddalen er av dei mest einspora og minst mangfaldige i kongeriket. Er du medlem av andre partier enn AP, SP eller til naud SV er du nærast rekna for å ha mista alt vet og forstand, eller eventuelt aldri hatt det. Som aktiv i Høgre fekk eg sjølv kjenne dette på kroppen når eg var busett i Vågå. I 2013 fekk eg knust begge sidespiglane på bilen og det var skrive "Høgre-svin" i snøen på bilruta.” Valdvik avsluttet sitt innlegg: ”Nordgudbrandsdalen slit med dei same problema som mange andre regionar i Norge; forgubbing og fråfløtting. Da treng ein alle gode krefter og idéar – ikkje eit totalitært meiningsregime kor alle som engasjerar seg i, eller stemmer på, eit ikkje-sosialistisk parti skal sendast gjennom ein spissrotgang til dei sluttar å engasjere seg, eller enno verre, fløt frå bygda.”
Jeg leste også intervjuet av min gamle partikollega, Laila Anette Skåden, som nå er ordførerkandidat for Senterpartiet i Øyer. Skåden sier følgende: ”Av og til tenker jeg at vi burde roe ned litt innen skolevesenet på det evinnelige jaget etter karakterer og faglig utbytte. For meg gir det gamle begrepet om å være 'gangs menneske' mening. Det innebærer fokus på det sosiale og psykososiale i skolen, på det å få venner, det å bli til, vokse og modnes.”
Skåden kan kanskje mene dette, til og med ærlig og oppriktig. Mitt inntrykk som lektor i den norske skolen, og med barn der gjennom mange år, at det sosiale og psykososiale stjeler altfor mye fokus fra nettopp fag, faglighet og faglig utbytte. Elever kommer til videregående skole med svært lite faglig ballast, fordi fokuset i grunnskolen nettopp har vært på det sosiale. Elever er snille og vennlige, men ikke spesielt sterke faglig sett. Lærerskoleutdannede lærere i grunnskolen er gode på det sosiale, men ikke så gode på fag.
Og apropos det faglige: Det heter gagns (ikke gangs) menneske, men det er vel journalistens, ikke Skådens, feil.