Gå til sidens hovedinnhold

De store ords tid er forbi!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


I GD 8. desember holder Norges Ake-, Bob, og Skeletonforbund en flammende forsvarstale for Lillehammer Bob- og Akebane (LOBA): «Så det at anlegget spiller en viktig brikke i å gjøre Lillehammerregionen til Europas mest komplette region for vintersport og opplevelser er vel ganske åpenlyst! … (Derimot vil det å stille spørsmålstegn ved bob- og akebanen bety) å bryte ned kunnskapen, kompetansen, infrastrukturen, de gode idrettsmiljøene og anleggene snarere enn å løfte de! … Vi må sammen skape muligheter, opplevelser og lage gode inkluderende fellesskap med grunnlag i langsiktige planer og visjoner. Snu i tide og la arven etter OL`94 bestå!»

Det er en slik svulstig retorikk uten faktagrunnlag som har gjort det vanskelig – tidvis umulig – å diskutere driften av OL-anleggene på en saklig og løsningsorientert måte. Ethvert spørsmålstegn ved ressursbruken er blitt sett på som en majestetsfornærmelse. Det har vært en tilnærmet selvfølge at Lillehammer Kommune har betalt alle regninger uten å mukke.

Slik er det ikke lenger: Lillehammer kommune har mer enn nok med å forsøke å ta vare på sine innbyggere på en anstendig måte. De store ords tid er forbi!

Lillehammers skattebetalere – eller andre i Norge for den saks skyld – er ikke eller i meget begrenset grad brukere av bob- og akebanen. International Bobsleigh & Skeleton Federation (IBSF) i Lausanne i Sveits er en pengemaskin som ser ut til å ha klare prioriteter og finansene i orden. Vi anbefaler det Norske Bob- og Ake Forbundet å ta kontakt med IBSF med sikte på et samarbeide om å overta bob- og akebanen på Lillehammer. De angivelig store ringvirkningene for reiselivsnæringen i Øyer gjør det naturlig å inkludere reiselivsbedrifter i Øyer i et slik samarbeide.

Olympiaparken har foreslått å investere 86 millioner kroner + driftskostnader i Lillehammer Bob- og Akebane (LOBA) de neste ti årene. De nye eierne vil ha en helt annen mulighet enn de nåværende til å arbeide med inntektssiden i en større internasjonal sammenheng for å gjøre en slik ressursinnsats forsvarlig.

Jonas Øglænd og Wolfgang Müller, Lillehammer