– Kommuneøkonomien er nå så styrket at hvis man fjernet hele eiendomsskatten på hus og hytter, ville kommunene fortsatt gå med overskudd, sier finansminister Siv Jensen (Frp). Det gleder nok flere enn Frp-lederen. Kommunestyrerepresentanter som snudde hver stein for å få 2019-budsjettet i balanse, kan puste lettet ut. De fleste av dem, i hvert fall.

Kommunenes skatteinntekter ligger an til å bli 5000 mill. kroner høyere enn Regjeringen antok i revidert nasjonalbudsjett for tre måneder siden. Først og fremst er økningen i skatteinntekter en følge av økt sysselsetting. Også det er det grunn til å puste lettet ut over, både for finansminister og for lokalpolitikere som er opptatt av hvordan sørge for at flere får plass i arbeidslivet.

Det er når Siv Jensen trekker inn eiendomsskatten det skjærer seg. Kommunene, som først og fremst skal levere grunnleggende velferdstjenester, må basere aktiviteten på en så stor forutsigbarhet som mulig i økonomien. Eiendomsskatten representerer slik forutsigbarhet. Det ville være både meningsløst og uforsvarlig å avvikle et forutsigbart skatteregime på grunnlag av det som i politikken er øyeblikkets gode konjunkturer.

Denne gangen slår Regjeringens bom i skatteanslaget positivt ut. Hadde vi fått et fall i sysselsettingen, hadde resultatet vært omvendt. Hva skulle kommunene gjort i en slik situasjon? Det ville ikke vært mulig å kompensere for en slik svikt på kort sikt. Den langsiktige effekten ville blitt redusert tjenestetilbud.

Vi gleder oss med Siv Jensen over at 2019 blir et brukbart år for kommunene. Noen av dem, også i vårt distrikt, gikk med driftsunderskudd i 2018. De trenger nye inntekter for å fylle i gamle hull. Andre trenger et godt resultat i 2019 for å kunne betale raskere ned på gjeld. Det er definitivt ikke rom for å avvikle eiendomsskatten.