Da den nye eieren av Vågå Hotel, som ved årsskiftet bytter navn tilbake til Villa Hotell, skulle finne sin hotelldirektør, falt valget på 26 år gamle Livia Sauter. Hun har ingen erfaring som hotelldirektør fra før, men har vist både pågangsmot og kreativitet tidligerere i sin relativt korte yrkeskarriere. Dessuten har hun både reiselivs- og salgserfaring, noe som vil være viktig for det nye hotellprosjektet.

Det er ottvær og investor Magnus Smidesang Rønningen som eier hotellet. Han får en stadig sterkere posisjon hva gjelder eiendommer og drift i Vågå. At det finnes krefter som vil satse på bygdesamfunn i Gudbrandsdalen må være positivt.

At Rønningen benytter muligheten til å satse på unge gudbrandsdøler er ekstra hyggelig!

Sauter er overfor GD tydelig på at hun ønsker å bo og leve i Vågå - og at hun vil være med å utvikle hjembygda videre. I en tid preget av sentralisering, hvor unge folk ofte reiser til byene for å studere, men ikke like ofte vender hjem, er dette en innstilling vi applauderer.

Skal bygdene i Gudbrandsdalen, og for så vidt i landet ellers, være attraktive i framtida, trengs de elementene vi ser i tilfellet Villa Hotell og Livia Sauter: Kapital, kompetanse og lysta til å få til noe.

Forhåpentligvis kan Sauters innstilling smitte over på andre. Og om det i hele tatt har vært noe positivt med koronaperioden, er det kanskje det at flere ser at bygdene har noen fordeler som byene ikke har - og, ikke minst, at det er mulig å bringe en «sentral» jobb med seg ut på bygda.

Det Sauter sier hun mangler nå er et sted å bo. Dette er en utfordring som politikerne i Vågå og andre bygdekommuner må være oppmerksomme på. For det hjelper lite med unge folk som vil flytte hjem og satsinger i næringslivet dersom det ikke også finnes attraktive boliger.

Skal vi ønske og forvente oss det ene, må det også legges til rette for det andre.