Å leve med en usynlig skade i hjernen

HJERNESLAG: Flere studier som forskere ved Høgskolen i Innlandet er en del av, peker på at personer med hjerneslag med usynlige symptomer får mangelfull oppfølging, skriver førsteamanuensis Randi Martinsen.

HJERNESLAG: Flere studier som forskere ved Høgskolen i Innlandet er en del av, peker på at personer med hjerneslag med usynlige symptomer får mangelfull oppfølging, skriver førsteamanuensis Randi Martinsen. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hjerneslag er en alvorlig sykdom i hjernen enten på grunn av en blodpropp eller en blødning. Det er flest eldre som får hjerneslag, men en tendens er at flere og flere yngre i ung og arbeidsfør alder rammes. Ifølge statistikk rammes ca. 12000 personer i Norge hvert år og hjerneslag er en av de sykdommene som flest dør av. Med rask og etter hvert bedre medisinsk behandling overlever flere samtidig som flere utskrives uten alvorlige synlige symptomer.

Psykososiale problemer som angst, depresjon, sosial isolasjon, hukommelsessvikt og fatigue (utmattelse) er vanlige endringer som følge av skadene i hjernen etter et hjerneslag. Disse forandringene har stor innvirkning på fungering i dagliglivet og psykososialt velvære eller livskvalitet for veldig mange. Mange vil derfor trenge oppfølging fra helsepersonell i en rehabiliteringsperiode.

Flere nasjonale strategier er iverksatt for oppfølging etter hjerneslag. «Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag» og «Pakkeforløp hjerneslag» er to retningslinjer som fokuserer på standardiserte opplegg i oppfølgingen etter et hjerneslag. Imidlertid synes det som om det er de med synlige symptomer som i større grad er sikret oppfølging og rehabilitering. De med usynlige symptomer faller ofte «mellom to stoler» selv om forskning peker på at rehabilitering er like viktige for denne gruppen.

Flere studier som forskere ved Høgskolen i Innlandet er en del av, peker på at personer med hjerneslag med usynlige symptomer får mangelfull oppfølging. Det er i det hele tatt tilfeldig hvilken oppfølging personer med hjerneslag får etter utskrivelse til hjemmet. Mange kommer ikke inn i et oppfølgingssystem. Det er også studier som viser at helsepersonell synes det er vanskelig å snakke om emosjonelle utfordringer og det som ikke synes utenpå.

De emosjonelle problemene forsvinner sjelden seg selv. Å snakke med helsepersonell som har kunnskap om konsekvenser av et hjerneslag kan være en viktig faktor i tilpasningen til et endret liv med funksjonssvikt som følge av hjerneslag. Selv om det ikke kan måles direkte effekt av samtaler, kan det føles godt og kanskje være forebyggende for utviklingen av psykososiale problemer på sikt.

Kanskje kjenner du noen som har gjennomgått et hjerneslag og lurer på hva du kan gjøre? Du kan komme langt med å vise forståelse og tålmodighet, invitere til sammenkomst og samtale, samtidig som du tar hensyn til at personen med hjerneslag kan ha redusert kapasitet og utholdenhet.

Det er å håpe at «Pakkeforløp hjerneslag» på sikt kan bedre situasjonen for personer med hjerneslag med usynlige symptomer etter at de er utskrevet til sine hjemkommuner.

Randi Martinsen, førsteamanuensis, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Innlandet

.

Forskningsdagene 2020

  • Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter.
  • Forskningsdagene 2020 arrangeres 16.-27. september. Tema for årets festival er HJERNEN.
  • Gjennom en rekke forskjellige arrangementer kan mennesker i alle aldersgrupper og fra alle samfunnslag høre om og oppleve forskning.
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken