Bankenkrysset: Gode løsninger krever tid og planlegging

Av
DEL

leserinnlegg
Oddvar Møllerløkken ønsker å få fortgang i etablering av parkering i fjell i kombinasjon med rundkjøring i bankenkrysset, og kritiserer ordfører Ingunn Trosholmen. Møllerløkken har tidligere kritisert kommunen for økt pengebruk, høy investeringstakt og manglende kontroll, og ønsker et «taktskifte» i Lillehammer. Hvis Møllerløkken mener at det er i tråd med et «taktskifte» at kommunen skal ta raske beslutninger om Bankenkrysset uten å se de forvaltningsmessige og økonomiske konsekvensene av det, er jeg redd at han bommer grovt.

Det finnes knapt noen politikere som ikke vil støtte en løsning med rundkjøring i Bankenkrysset. Det ville ha løst en stor del av de trafikale utfordringene i byen. Samtidig vet vi at Bankenkrysset er et kryss med veger som er eid av tre ulike vegeiere (fylkeskommunen, kommunen og staten). I tillegg må det kjøpes og rives en bygård for å realisere en rundkjøring. Det kan være i strid med byplanen som nettopp er vedtatt og i konflikt med vernebestemmelser. Det er dessuten flere statlige og regionale myndigheter som skal si sitt i denne saken.

Per i dag er nesten alt uavklart i denne saken. Vi vet ikke hvem som skal ta regningen for et slikt prosjekt, og vi vet ikke om alle berørte vegeiere vil være med på finansieringen, eller om de i det hele tatt vil godkjenne etablering av en rundkjøring. Vi vet ikke om vi har lov til å rive den aktuelle bygården. En løsning med rundkjøring i Bankenkrysset krever en god og omfattende planlegging før politikerne har tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling. Kommunen må forholde seg til gjeldende planer og regelverk, og da hjelper det lite at gruppelederen til et politisk parti ønsker seg et «taktskifte» i kommunen.

Det klokeste vi kan gjøre i en slik situasjon er å ta den tiden vi trenger for å sikre god planlegging og vurdering istedenfor å haste oss fram til noen avgjørelser som kan gjøre at Lillehammer vil sitte igjen med millionregninger som ellers kunne ha vært unngått. Det sistnevnte har vi ikke råd til og, det bør Møllerløkken være klar over.

Ordføreren, som er kommunens representant i generalforsamlingen til Lillehammer Parkering AS, sa nei til at kommunen skal kjøpe og rive et trehus. Begrunnelsen er at kommunestyret nettopp har vedtatt en byplan som gir føringer for vern av trehusbebyggelse, og at regionale myndigheter kan si nei til riving av et vernet hus. Å hevde at det er å ta en avgjørelse på bakrommet, samtidig som Møllerløkken ønsker at ordføreren skulle gå med på et så stort prosjekt på vegne av kommunen, er for meg en selvmotsigelse. Å behandle saken på vanlig måte med et planprogram som sendes på høring vil sikre den åpenheten Møllerløkken etterlyser.

At flere aktører fra næringslivet sammen har tatt initiativ til en løsning for Bankenkrysset er prisverdig. Det er et godt eksempel på godt innbyggerinitiativ, og det synes jeg vi skal heie fram og ha mer av. Men vi må samtidig huske at kommunen er en planmyndighet og ikke et privat utbyggingsselskap som kan ta beslutninger om å kjøpe og rive hus rett over bordet. Vi gjør bare ikke slik i Norge. Bankenkrysset må utredes mer før politikerne kan ta stilling til saken.

Mizanur Rahaman, Lillehammer, gruppeleder (SV)

Kritiserer ordføreren: – Kan vi ikke heller se mulighetene

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags