Byplanlegging i ulage

Av
DEL

leserinnlegg
Det vises til nyhetsartikkel i GD av 20.8 om Rosenlundkvartalet. Igjen viser posisjonen i Lillehammer, denne gang ved leder av Planutvalget, Terje Rønning (V), hvor uforutsigbart det er i utbyggingssaker. Coop jobbet tett sammen med fagetatene i kommunen om å utvikle Rosenlund videre og la på dette grunnlaget 15 millioner i potten for offentlig infrastruktur tilknyttet prosjektutviklingen. Politikerne lever i sin egen verden uavhengig av hva Plan og Byggesak har vært involvert i, og har gitt lovnader om.


Hadde Terje Rønning hatt noen års fagerfaring innen byggesak og prosjektutvikling, kunne han ha opparbeidet seg kritisk erfaring for en forutsigbar utvikling. Ved vedtak om revidert byplan i juni, ble planutvalgsleder og politikerne frarådet i å endre premissene som var lagt for Nordre Ål - Rosenlund, med bakgrunn i arbeidet som var nedlagt. Politikerne ble endog gjort oppmerksom på at det kunne komme erstatningskrav tilknyttet et negativt vedtak som begrenset utbygger sine planer som kommunen var dypt involvert i, og medspiller for.


Vi kjenner også til utbyggingen på Solhøgda og silhuetten av to store boligblokker i vårt åsyn. Et slik posisjonering av bygg har vært bannlyst av bygningsmyndigheter i årtider, men slapp sømløst gjennom Terje Rønning. Og nå halter det litt for blokk nr. 3 og utbygger, der kommunen sitter og pirker på formalia og har unnlatt å godkjenne byggesøknaden som ble sendt inn i 2018.
Det er samme fagpersoner som frarådet endring i premissene for Rosenlundkvartalet som nå har fått kvaler med godkjenningen av blokk 3 på Solhøgda.

Vi borgere av Lillehammer og utbyggere må ha tiltro til et minimum av profesjonalitet fra kommunens sakkyndige og politikernes behandling. Slik er det ikke i dag og heller ikke historisk.

Forutsigbarheten mangler, og politikerne blander seg inn i faglige vurderinger som er gjort basert på følelser og eget subjektivt syn, uten tilstrekkelig faglig forankring. Nettopp derfor er det behov for endringer både i planutvalget og innen den kommunale administrasjonen.
Det er alt for mange tilfeldigheter og personlige standpunkt som rår grunnen i utvikling, byplanlegging og offentlige tillatelser for byggesaker. Slik skal det ikke være.

Nye koster må inn i det politiske apparatet som jobber på lag med profesjonelle fagmiljø på alle områder. Det fagmiljøet som kommunen har er ikke godt nok kvalifisert for oppgavene på mange områder. De støtter seg på innleide konsulentuttalelser og rapporter som er bestilt med et definert formål.
Nettopp dette er akilleshælen i en klattvis og uforutsigbar utviklingen av Lillehammer som by, med nødvendig attraktivitet for innbyggere og næringsliv.
Byråkratiet og det offentlige lever uansett i beste velgående så lenge pengestrømmen via skatt og avgifter renner inn i tilstrekkelige mengder ved at over 60% av Lillehammers arbeidstakere jobber i offentlig sektor.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags