«Byråkrater» er ikke ansiktsløse eller små

En «byråkrat» gjør bare jobben han eller hun er satt til å gjøre, skriver Mizanur Rahaman..

En «byråkrat» gjør bare jobben han eller hun er satt til å gjøre, skriver Mizanur Rahaman.. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Ansatte i offentlig sektor framstilles ofte som lite fleksible og krevende i møte med lokaldemokratiet. De framstilles av og til også som «små, små byråkrater» og i enkelte tilfeller som «tafatte», «udemokratiske» og «ansiktsløse». Vi har i slike tilfeller lett for å glemme at de «små, små byråkratene», eller offentlige tjenestepersoner som de egentlig heter, kun har som oppgave å forvalte lover, regler og forskrifter, som enten er vedtatt av et folkevalgt organ, eller utarbeidet på fullmakt fra et folkevalgt organ.

Begrepet «byråkrat» brukes av enkelte som nedsettende for å beskrive en offentlig tjenesteperson når vedkommende utfører arbeidsoppgavene sine nøyaktige og utelukkende basert på lover og forskrifter. Jeg tror neppe samfunnet vårt hadde akseptert noe annet. Tenk dere en kommunal ansatt som godkjenner en byggesøknad basert på sine egne meninger og i strid med gjeldende kommunale planer, eller en statsansatt som trosser lover og forskrifter vedtatt av Stortinget. Det hadde neppe blitt akseptert av storsamfunnet.

Offentlige tjenestepersoner er verken ansiktsløse, små eller udemokratiske. En offentlig tjenesteperson, eller byråkrat som noen liker å kalle det, kan være mangt. Det kan være en som behandler byggesøknadene våre eller jobber på landbrukskontoret. Det kan være en som jobber med næringsutvikling, og det kan være en som bestiller og betaler for brøyteoppdragene slik at vegen er framkommelig på vinteren.

Felles for alle disse er at de utfører en jobb for storsamfunnet basert på spilleregler vedtatt av folkevalgte. De utfører et samfunnsoppdrag på vegne av fellesskapet. De representerer hver sin etat eller foretak, men er ikke ansiktsløse. De kan ha en rolle som er lite synlig i samfunnet, men er ikke små. Og de kan ta avgjørelser som mange av oss er uenig i, men er ikke udemokratiske.

Å være en offentlig tjenesteperson er ikke alltid lett. Ved behandling av saker skal det gjøres komplekse juridiske vurderinger, lover og regler skal tas hensyn til og alt dette skal vurderes opp mot allmennhetens interesser. En avgjørelse vil ikke alltid bli oppfattet som rimelig og positivt av alle. Men det blir feil å skylde på saksbehandleren for det. Han eller hun gjør tross alt bare jobben som de er satt til å gjøre.

Vi har den siste tiden sett flere reaksjoner fra enkeltpersoner som har uttrykt misnøye med avgjørelser som er ment å sikre natur- og miljøvern. Her er det selvfølgelig lov å være uenig i avgjørelsene. Reaksjonen bør i så fall rettes mot dem som har vedtatt de lover og forskrifter som er lagt til grunn for avgjørelsen, ikke de som har behandlet saken.

Mizanur Rahaman, gruppeleder (SV), Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags