Davids kamp mot Goliater

Sissel Frogg er en av flere misfornøyde eiere av aksjeleilighet i Espedalen,

Sissel Frogg er en av flere misfornøyde eiere av aksjeleilighet i Espedalen, Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg er en av de tidligere lykkelige eierne av en aksjeleilighet i Espedalen fjellstue. Utstyrt med en trygg sameieravtale gikk vi alle glade inn i noe som de to siste årene har vist seg å ikke være så fint. Omslaget har sammenheng med Tinde Utviklings salg av fjellstua til nye eiere.

Eierstruktur og salget er redegjort for i en artikkel i GD. Jeg går dermed ikke inn på det. Men jeg har lyst til å kommentere Tinde Utviklings advokat, Eivind Bjøralts, og DNB Eiendoms Kathrine Rosenvinges tilsvar til oss. Tilsvarene er både generelle og lettvinte, og de begge toer sine hender over den situasjonen vi er kommet i.

Til advokat Bjøralt har jeg lyst til å si at dersom de nye eierne ikke hadde fått aksjemajoritet i Espedalen Fritid AS av Tinde Utvikling ved at Tinde sa fra seg disposisjonsretten over sine aksjer, hadde de ikke fått fritt spillerom i styremøter og på generalforsamlinger. Da ville vi, sammen med Tinde, kunne holdt de nye eierne til en viss grad i sjakk – hvis Tinde hadde vært enige med oss.

Og hvis Tinde og de nye eierne hadde betalt felleskostnader for aksjene/rommene sine i stedet for å avtale at de skulle drive «tjenesteutveksling» (hva nå det består i), ville ikke Fritid AS' økonomi vært så dårlig og behovet for økning av felleskostnadene ville ikke vært nødvendig. Da hadde heller ikke vi småaksjonærer båret så mye av utgiftene. De facto er det jo vi som i stor grad holder hotellet flytende nå.

Vi ville med andre ord fått en helt annen dynamikk, både i styret for Fritid AS og på generalforsamlingene, og en helt annen økonomi i vårt AS, hvis Tinde ikke hadde gjort disse avtalene med de nye eierne, over hodet på oss. Vi er rett og slett spilt ut over sidelinja.

Så så innmari uskyldige er ikke Tinde. Ja, jeg vet ikke engang om selve salget av fjellstua foregikk i henhold til vår sameieravtale, som etter sigende skulle være tryggere en banken ...

Til Kathrine Rosenvinge fra DNB kan jeg si at på det prospektet jeg kjøpte fra, som lå på nettet og som jeg skrev ut 8.3.16, dagen etter kjøpet, er DNB tydelig avsender. Øverst på utskriften står «Espedalen Sportell, Espedalen/DNB Eiendom, og adressen til DnBs hjemmesider. Budskjemaet fra 7.3.16 bærer DnBs logo. Kontrakten ble underskrevet i DnBs lokaler på Lillehammer, og Tore Rugsveen framsto for meg som megler i DNB. Hvordan skulle jeg, som ikke hadde vært på Lillehammer siden OL i -94 og hadde null peiling på lokale forhold, kunne forstå at ikke DNB sto for salget?

Og hva vil det si at DNB «bidro» med salget? Enten er man vel megler, eller så er man det ikke. Og som megler har man et ansvar for at ting går riktig for seg og at varen man selger er det som står.

Og hvis ikke DNB sto for salget, hvem representerte i så fall megler Tore Rugsveen, i denne salgsprosessen? Seg selv, Tinde Utvikling eller DNB? Nå jobber han i Tinde, før jobbet han i DNB. Jeg spør kun.

For oss Davider er dette ikke bare en kamp mot én Goliat. Det er en kamp mot to, ja, kanskje til og med tre, Goliater!

Sissel Frogg, Bærum, aksjeeier i Espedalen Fritid AS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken