De konfliktskapende helseforetakene - våre sykehus

ALLIANSE: Høyres Bent Høie avløste i 2013 Aps Jonas Gahr Støre som helseminister. Begge står sammen om helseforetaksmodellen, påpeker professor Noralv Veggeland.

ALLIANSE: Høyres Bent Høie avløste i 2013 Aps Jonas Gahr Støre som helseminister. Begge står sammen om helseforetaksmodellen, påpeker professor Noralv Veggeland. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Sykehuskonflikter florerer. Folkevalgte og fagfolk har siden foretaksreformen i 2001 blitt tvunget ut av sykehusstyrene til fordel for profesjonelle representanter, ledere, bedriftseiere, jurister og økonomer som oppretter, avvikler og organiserer sykehusene fra lukkede styrerom.

Modellen har ført til en konsentrasjon av makta over avgjørende velferdstjenester som helsebehandling. Det skjer i foretak som er unntatt demokratisk styring og kontroll.

Helseforetakene drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper som blir viktigere enn de helsefaglige vurderingene. Modellen er med på å gjøre om helsesektoren til en samlebåndsindustri der offentlige sykehus drukner i byråkrati og målekrav til innsats.

Det sentrale Helseforetaket Innlandet vedtatt lagt til Biri, har foretaksstyret og helseministeren bestemt. Men hva med sykehusene i Lillehammer, Gjøvik, Elverum, Hamar?

En kaotisk konkurranse ventes om hvilket sykehus som blir spart.

Helseforetaksmodellen ble innført i norske sykehus i 2001 som en del av en omfattende sykehusreform. Pådriverne var statsminister Jens Stoltenberg og daværende helseminister Tore Tønne.

“Sykehusene skal for enhver pris vekk fra offentlig forvaltning og organiseres som foretak underlagt privat aksjelovgivning», for å sitere Arbeiderpartiets Tore Tønne.

Sykehusreformen var en markedsliberalistisk reform med New Public Management (NPM) som styringsform.

Med foretaksmodellen kom det store forandringer. Todelt ledelse ble forkastet på prinsipielt grunnlag. Ledelse skulle utvikles som eget fag. Fagledelse ble nedprioritert. Økonomi ble eneste fokus.

Sykehuset skulle bli mer likt andre bedrifter og regnskapssystemet ble endret til et forretningsregnskap som i privat sektor. Det ble målstyring, flere regler, mer kontroll og byråkrati.

Foretaksorganisering betyr ut av forvaltningen og inn i New Public Management. Stykkpris, internfakturering og rapportering ble den nye hverdagen.

Og kontinuerlige konflikter om lokalisering, spesialisering og nedleggelse. Bare Senterpartiet protesterte høylytt. Arbeiderpartiet står sammen med Høyre om foretaksmodellen.

Kritikken retter seg både mot målstyring, markedsorientering og kommersialisering. Og mangel på demokrati.

Det har blitt mer og mer klart for folk og den politiske opposisjonen at regjeringen bruker foretaksstyrene som en buffer for å slippe å ta ansvar og involvere seg i konfliktspørsmål.

Aktuelt er regjeringens fravær i spørsmålet om nedleggelse av fødeavdelingen i Namsos. Det hevdes fra juridisk hold, at med foretaksmodellen har faktisk ikke Stortinget rett til å gripe inn eller overprøve styrenes vedtak.

Det er demokrati dèt.


Noralv Veggeland

professor i offentlig politikk, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags