De små og sårbare blir ikke borte sjøl om vi lukker øynene og synker ned i godstolen

MORIA: Vi har sendt et team av leger og sykepleiere for å avhjelpe situasjonen og vi sender blant annet soveposer, telt, madrasser og hygienepakker. Fint alt det, men de små og sårbare er der fortsatt. Dette blir ikke borte sjøl om vi lukker øynene og synker ned i godstolen, skriver innsenderen.

MORIA: Vi har sendt et team av leger og sykepleiere for å avhjelpe situasjonen og vi sender blant annet soveposer, telt, madrasser og hygienepakker. Fint alt det, men de små og sårbare er der fortsatt. Dette blir ikke borte sjøl om vi lukker øynene og synker ned i godstolen, skriver innsenderen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da Moria-leiren på Lesvos brant var Erna Solberg raskt ute for å forsikre oss alle om at « vi tar imot 50 og det er allerede bestemt det». Tilfeldig at det kom samme dag sier du? Neppe ... Jeg kaller det en nokså kynisk bruk av en tragedie og en humanitær katastrofe.

For det er det det er, en katastrofe. Vi har sendt et team av leger og sykepleiere for å avhjelpe situasjonen og vi sender blant annet soveposer, telt, madrasser og hygienepakker. Fint alt det, men de små og sårbare er der fortsatt. Det bygges en ny leir som verken menneskene på flukt eller innbyggerne på Lesvos vil ha. Jeg kjenner veldig godt til naboøya Chios, der har man og fått nok, både våre brødre og søstre på flukt og ikke minst chiotene selv. Det kan jeg forstå. Så hva nå?

Nå er det etter min mening Europas ansvar å ta imot mennesker på flukt fra helvete. De ønsker å skape en ny tilværelse for seg og sine, er det ikke snart på tide at vi setter fortgang i prosessen, avgjør asylsøknaden deres og tar imot? Hellas har vært Europas mottak i mange år. Jeg var selv til stede på en gresk strand da det «smalt» i 2015 og tok imot en «båt» med kvinner, barn og menn på flukt fra terrorregimer i Syria. De kom via Tyrkia og i land på stranda der jeg og flere med meg lå på solsenger og nøt livet tidligere på dagen. Siden har min mann og jeg sendt babytøy og samlet inn penger for å avhjelpe på noe av dette.

Nå er det som sagt på tide at Europa tar sin del av ansvaret. Vi kan ikke sove lenger, dette blir ikke borte sjøl om vi lukker øynene og synker ned i godstolen! Skal vi våkne snart da?

Inger Lise Gabrielsen, observatør og frivillig, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags