Den kulturelle skolesekken - en videreutviklng av eksistende "fyrtårn"?

Brødrene Masai fra Brasil på Hammartun skole i Lillehammer, i regi av Den kulturelle skolesekken, mandag 11. mars 2019. - En vellykket skoleforestilling gjør seg ikke selv, skriver Vidar Hoe og Anders Hovind i Creo.

Brødrene Masai fra Brasil på Hammartun skole i Lillehammer, i regi av Den kulturelle skolesekken, mandag 11. mars 2019. - En vellykket skoleforestilling gjør seg ikke selv, skriver Vidar Hoe og Anders Hovind i Creo. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Creo – forbundet for kunst og kultur organiserer flesteparten av de kunstnerne som arbeider i Den kulturelle skolesekken (DKS). Uten disse – ingen DKS. En vellykket skoleforestilling gjør seg ikke selv. Kunstnerne trenger et støtteapparat som kjenner landskapet de skal bevege seg i og kan legge til rette. Disse produksjonsmiljø er med andre ord viktige for dem som turnerer i skolesekken.

Med bortfallet av Rikskonsertene har de regionale produksjonsmiljøene fått en enda viktigere rolle. Hedmark med Turnéorganisasjonen er et eksempel på hvordan man kan organisere dette på en god måte – til beste for både skoler og kunstnere. Vi har forstått at den nye Innlandet fylkeskommune nå ser på hvordan en best kan organisere Den kulturelle skolesekken i de to tidligere fylkeskommunene Hedmark og Oppland. Creo mener den tidligere «Hedmarksmodellen» danner det beste utgangspunktet fordi denne ivaretar et sterkt og kompetent fagmiljø kombinert med en armlengdes avstand til den fylkeskommunale politiske forvaltningen.

Turnéorganisasjonen har med rette vært omtalt som et «fyrtårn» og en «pioner» i Innlandet. Våre medlemmer er best tjent med et velfungerende produksjonsledd. Når vi ser på hvordan DKS er organisert i landet som helhet, er det mye å lære av Turnéorganisasjonen. En vellykket ny-organisering av DKS i Innlandet som fylkeskommunalt foretak vil derfor kunne få ringvirkninger utenfor fylkeskommunen.

Det påligger derfor fylkeskommunepolitikerne et stort ansvar når de nå skal bestemme retning for dette viktige kulturfeltet i framtiden. «Never change a winning horse» er et forslitt, men fremdeles gyldig, munnhell. Fylkespolitikerne trenger ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn det som er nødvendig. De bør spørre seg selv: Hvordan kan vi best nå våre mål med å få kulturproduksjoner av høy kvalitet barn og unge og hvordan ivaretar vi utøverne? Både vi i Creo Innlandet og vår sentralorganisasjon følger nå spent med på hvordan man besvarer dette spørsmålet.

Vidar Hoel, leder av Creo Innlandet
Anders Hovind, nestleder i Creo

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags