Det burde lyse i ildrøde varsellamper

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker at en uavhengig koronakommisjon, som skal gjennomgå myndighetenes behandling av pandemien. Det samme departementet har fremlagt lovforslag om hemmelighold. Hva er det vi ikke må få vite, spør innsenderen. 

Justis- og beredskapsdepartementet ønsker at en uavhengig koronakommisjon, som skal gjennomgå myndighetenes behandling av pandemien. Det samme departementet har fremlagt lovforslag om hemmelighold. Hva er det vi ikke må få vite, spør innsenderen.  Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg 
Vi er blitt forespeilet at klimaendringer på sikt vil ta levebrødet fra folk. Dette fremskyndes av Covid-19. Dødelige epidemier har forekommet tidligere, men aldri før har verden reagert med kollektiv nedstengning. Av den grunn vil 12.000 lide sultedøden daglig innen året er omme anslår den ideelle organisasjonen Oxfam.

Det ble ikke gjort noen risikovurdering i forkant. Regjeringa tok seg ikke tid til å tenke. «Land etter land skaffer fram store mengder finanskapital for å bøte på konsekvensene», skriver forfatter Tollef Hovig. Han stiller spørsmål ved hvor pengene kommer fra, hva denne utskeielsen vil bety, og om ettervirkningene kan forsvares. Dette er noen av spørsmåla som må besvares.

Nå ønsker Justis- og beredskapsdepartementet at en uavhengig koronakommisjon, som skal gjennomgå myndighetenes behandling av pandemien. Det samme departementet har fremlagt lovforslag om hemmelighold. Høringsfristen er kritikkverdig kort ifølge Legeforeningen. Hvorfor slikt hastverk? Hva er det vi ikke må få vite?

Ingen har fullstendig oversikt over koronaepidemiens kostnader, men noe kan antas. Landets domstoler regner for eksempel med flere tusen konkurser. Fallittene vil falle med høstløvet og fortsette utover vinteren, meldes det. Det samme gjelder reduksjon av forbruk, inntekter og brutto nasjonalprodukter. Så langt har Norges regjering øst ut 480 milliarder for å kompensere økonomiske tap på hjemmebane.

Vi er foreløpig privilegerte. Fattige land og folk rammes med slegge, samtidig som et fåtall tjener grovt på unntakstilstanden. En studie fra USA avslører at landets superrike har økt sine formuer med 12,5 prosent i koronakrisetida, mens 36 millioner vanlige amerikanere mistet jobb og inntekt. Økende global fattigdom var fra før et stort problem. Oxfams interimsdirektør uttaler nå at: «Covid-19 er det siste strået for millioner av mennesker som allerede sliter med virkningene av konflikt, klimaendringer, ulikhet og et ødelagt matsystem som har gjort millioner av matprodusenter og arbeidere fattige. I mellomtiden fortsetter de på toppen å tjene godt – ti ganger mer enn FN sier er nødvendig for å stoppe folk fra å sulte.»

I juni 2019 inngikk WEF, Davosgjengen i World Economic Forum, en strategisk partnerskapsavtale med FN. Den uavhengige organisasjonen Global Policy Forum kan opplyse om at FN-systemet satser tungt på å inngå private partnerskap, og «bygger på en oppfatning om at regjeringer ikke er i stand til å løse globale problemer på egen hånd.» Store konsern derimot, fremstiller WEF som «hoveddrivkrafta for vekst og nye jobber.»

Det burde lyse i ildrøde varsellamper når folk som tjener på andres nød får innpass i institusjoner som FN. Oxfam anslår at 270 millioner kan dø av sult bare i år, mens i overkant av 600.000 så langt er blitt tatt av korona. Hvis formålet er å redde liv, må mye revurderes. Vi har krav på å få vite om regjeringa har fått føringer utenfra, i tilfelle fra hvem.

Kari Elisabet Svare, Gausdal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken