Det er krise i Kommune-Norge

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Lillehammer har en krevende jobb foran seg når det må kuttes i budsjettet for kommende år. En samlet kommunesektor har lenge vært presset økonomisk, og situasjonen blir verre i året som kommer.

Kommunene får stadig mer å gjøre, mens overføringene fra staten ikke står i stil med oppgavene. Budskapet om underfinansiering er kommunisert til regjeringen, men vi snakker for døve ører. Statsbudsjettet for 2021 er heller ingen lystig lesning for kommunene. Vi er nødt til å finne løsninger lokalt, regjeringen har tross alt abdisert fra sitt ansvar.

Etterslep på kommunale bygninger, som følge av manglende vedlikehold og investeringer over mange år, har presset kommunene til å gjennomføre flere store investeringer, det gjelder også for Lillehammer. Det har videre resultert i høyere gjeld for mange kommuner. Øyer hadde en lånegjeld over 120% allerede i 2014 og Gausdal nådde 106% i 2018. Hele 9 kommuner i Oppland hadde netto lånegjeld på over 80 % av driftsinntektene ved utgangen av 2018. Situasjonen er ikke unik for noen av kommunene, gjeldsutfordringene er felles. Vi er prisgitt de lave rentene, men det lave rentenivået vil ikke vare evig. Kommunen må omstille seg til en ny hverdag.

Søndre Land er en kommune som tidligere har gjennomført store omorganiseringer med god hell. Men selv denne kommunen blir ikke spart når sparekniven må tas i bruk i kommunesektoren. Søndre Land gikk inn i 2020 med et driftsnivå som var 41 millioner over budsjett. Kommunen varsler allerede nå at de må kutte 130-150 årsverk de neste 8-10 årene. Det er et stort tall for en kommune med ca. 5600 innbyggere. Situasjonen er ikke særlig annerledes for andre kommuner i regionen vår. Det er ikke uvanlig at kommunene må kutte opp mot 8-10% av budsjettet til neste år. Dette viser med tydelighet at vi faktisk har en «krise» i Kommune-Norge.

Regjeringen på sin side er mer opptatt av å legge skylda på kommunene, framfor å gi kommunene den rammen som trengs for å drive velferdstjenester. Det må også sies at kommuneøkonomien hadde vært bedre med et rødgrønt flertall. Ser vi for eksempel på gjennomsnittet av hva de rødgrønne har klart å sette av til kommunene i sine alternative budsjetter, vil vi se at for en kommune som Lillehammer ville en rødgrønn regjering ha gitt 120-150 millioner mer i inntekter gjennom to regjeringsperioder.

At dagens regjering ikke har klart å komme fram til samme tall for sine budsjetter er lett å forstå, de har tross alt prioritert å kutte skattene for landets rikeste med 30 milliarder. Hadde 30 milliarder heller blitt brukt på kommunene ville Lillehammer ha fått ca. 150 millioner mer i overføringer fra staten. Tallenes tale er klar, vi ser en tydelig sammenheng mellom regjeringens skattekutt og kommunene inntektstap.

En samlet Kommune-Norge ba regjeringen om hjelp for å håndtere den situasjonen vi er i med en verdensomfattende pandemi. Som svar sendte regjeringen en ny regning i form av ytterligere innstramminger i eiendomsskatten som for Lillehammer betyr inntil 16 millioner mindre å rutte med. Det er alvorlig for en kommune som må kutte 120 millioner allerede. At det skjer i et år som dette er intet annet enn en hån mot kommunene. Nå er tiden virkelig inne for ny regjering. I mellomtiden er vi nødt til å løse våre utfordringer selv, regjeringen har tross alt abdisert fra sitt ansvar.

Mizanur Rahaman, Lillehammer, gruppeleder (SV)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken