Det søkefiltrene aldri tar

Av
DEL

aktuelt
Fra 4.klasse har Lillehammerelevene iPad med nettilgang hjemme og kan søke og dele nærmest fritt. Min 9-årige sønn fikk dette bildet via en kamerat og lo seg fillete. Hadde jeg som samfunnsfaglærer delt bildet på sosiale medier kunne det blitt førsteside i VG og problemer med arbeidsgiver.

Sønnen min er derimot for liten til å forstå at bildet er grovt fordomsfullt, men hans første møte med utsagnet «Allahu Akbar» er nå assosiert med vold. Hvis jeg skal forklare ham at bildet er ugreit må jeg forklare hva terrorisme er. At noen radikale muslimer ønsker å sprenge eller meie ned uskyldige mennesker på gata, men at få muslimer tenker slik og at det er liten sjanse for at han skal utsettes for terror.

Et barn er ikke mentalt modent til å bli beroliget av dette, så min saklige forklaring på terror vil bare gjøre gutten redd for terror og muslimer. Frykt trumfer fornuft. Trolig blir gutten også sittende igjen med skam for å ha gjort noe «galt» og usikkerhet på om det neste morsomme han finner virkelig er morsomt eller ikke.

Skolesjef Trond Johnsen mener løsningen er å lære barna god dømmekraft. Eksemplet over viser at påstanden er en logisk brist. Dømmekraft forutsetter nemlig at man først forstår bildet man finner. Men, i kraft av å være barn har de få kunnskaper om det de finner på nett. Dømmekraft er en analytisk tenkeferdighet som barnehjernen ennå ikke har utviklet. Dømmekraft gjøres også før en handling, ikke etter. Skal man i etterkant likevel gi barna en leksjon om hvorfor «Allahu Akbar»-bildet er ugreit, vil det bare ha overføringsverdi på akkurat dette bildet. Neste bilde de snubler over handler om noe helt annet som de heller ikke kan nok om fra før og derfor ikke kan bedømme tilstrekkelig.

Variasjonene er uendelige. Eksempelvis dette bildet av et kvinnehode vendt mot mannens underbukser der det står «Kan inneholde spor av nøtter» (også funnet på min sønns iPad):

Her må barna først forstå fenomenet oralsex, noe 4. klassinger vanskelig kan forestille seg. Det bør de slippe for de er jo ikke gamle nok. Her er sakens kjerne: Barn er for små til å forholde seg til internettet, selv med filter. Internett er nemlig voksenverdenen direkte inn på barnerommet. Internett er fri informasjonsflyt uten redaksjonell kvalitetssikring. Det er fundamentalt annerledes enn rammene all institusjonell undervisning tidligere har hatt. Der læremidlene var tilpasset alder, faglig kvalitetssikret og læreren definerte rammene for læringssituasjonen. Internettilgang hjemme uten pedagogisk tilsyn er motsatsen til dette. Det er ikke alderstilpasset, og kommunen aner ikke hva det vil medføre av uforutsigbare problemstillinger.

Heldigvis har skolesjefen nå endret praksisen slik at 1-3.klassingenes iPad kun har internettilgang på skolen. Det er klokt, men problemet lever i beste velgående og i langt større grad blant 4. til 7.klassingene. Og ingen filtre kan stoppe det.

I en tale uttalte en gang vår rektor at vi er heldige, for i Norge er barndom en verdi i seg selv. Ved å sende internett med hjem, setter skolen barndommen under press. Den beste måten skolesjefen nå kan utvise nettvett og digital dømmekraft, er å la de eldre barna slippe å vise dømmekraft på internett når de ikke er under veiledning av kvalifisert pedagogisk personell. Av samme grunn får heller ikke kjøreskoleelever ta med seg bilen hjem etter endt kjøretime.

Hvis skolesjefen er uenig krever jeg at han forklarer hva som gjør 4.klassinger i stand til å utvise dømmekraft og nettvett på egenhånd?

Martin Farstad Jenssen, far og fagdidaktiker, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags