Differensiert skolestart for barnets beste!

Liten jente på skolen. I klasserommet. Gjør skolearbeid. Skolestart. Pennal. Konsentrert. Skolesekk.
Girl with pencil case
Foto: Jan Haas / NTB scanpix
NB! MODELLKLARERT

Liten jente på skolen. I klasserommet. Gjør skolearbeid. Skolestart. Pennal. Konsentrert. Skolesekk. Girl with pencil case Foto: Jan Haas / NTB scanpix NB! MODELLKLARERT Foto:

Av
DEL

leserinnlegg
Høsten 2019 inviterte regjeringen kommunene til å prøve ut ulike ordninger og modeller for en mer fleksibel skolestart. Dagens regelverk gir rom for at barn kan få tidligere eller senere skolestart enn alderen tilsier. Likevel er det relativt få som benytter denne muligheten. I dag får under to prosent av elevene utsatt eller framskyndet skolestarten.

Tilpasset opplæring er et sentralt prinsipp i norsk skole. Det er skolen som skal tilpasse seg barna, og ikke omvendt. Det er nok samlet enighet om at skolen først og fremst skal være en trygg og god arena for læring, mestring og motivasjon til livslang læring, men oppnår vi dette ved å primært forholde oss til barnets fødselsdato fremfor barnets modenhet og motivasjon? Andelen elever som har innvilget vedtak om spesialundervisning øker hvert år, og den største økningen finner vi i overgangen fra småskolen til storskolen. Fra 2007 til 2019 ser vi en gjennomsnittlig økning på nesten 35 % på landsbasis på 4.-6. trinn. Jeg vil påstå at dette vitner om en skolemodell som per i dag er for mangelfull i den form at den ikke klarer å møte hvert enkelt individ på hans eller hennes nivå. Småskolen er i dag preget av en forholdsvis smidig overgang fra barnehagen og hverdagen er basert på læring i form av lek. Dette er i og for seg vel og bra, men problemene begynner tilsynelatende å oppstå i det barna skal over i storskolen og kravene øker. Hvordan kan vi gjøre denne overgangen lettere for barna våre?

Empirisk forskning har funnet argumenter for at jo eldre man er når man tar avgangseksamen i ungdomsskolen, jo bedre karakterer. Følger vi dagens system med skolestart basert på fødselsår vil det ofte være nesten et helt år mellom eldste og yngste i klassen. Er man født sent på året, er gutt og i tillegg har andre utfordringer har man ifølge forskningen ikke akkurat oddsene på sin side. Det er PP-tjenesten i kommunen som vurder søknader om utsatt skolestart opp mot barnets modenhetsnivå, språklige og kognitive nivå og sosial tilpasningsevne, men det er opp til foreldrene å søke om utsatt skolestart. Dette kan særlig gjelde barn som er født sent på året og som trenger å bli mer modne før de starter på skolen. Tilpasset opplæring er lovfestet, men likevel kan noen barn ha godt av et år til i barnehagen. Dette bør være et reelt tilbud som bør strippes for stigmaer og presenteres for flere foreldre for barnets beste!

Samtidig mener jeg det er på høy tid å revidere dagens skoleordning med skolestart for 6-åringer. Vi trenger en differensiert skolestartsordning som ikke fokuserer på fødselsår, men heller på barnets modenhet og motivasjon da dette er avgjørende for mange faktorer: barnets evne til læring, læringsmiljø, arbeidsbelastning for ansatte i skolen, kommunens ressursbruk og ikke minst barnas fremtidige forutsetninger! Her kan det finnes mange muligheter og løsninger – men først og fremst må vi ha barnets beste i fokus!

Åse Harjo Øvstegård, Øyer Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags