Digitale duppeditter isolerer sommerlydene

Lydbøker og annen lyd på øret gjør at vi går glipp av alle sommerens lyder, skriver Oddvar Rakeng.

Lydbøker og annen lyd på øret gjør at vi går glipp av alle sommerens lyder, skriver Oddvar Rakeng. Foto:

Av
DEL

LeserinnleggDet er bare å innse at sommerens klassiske impulser fra holmer og måkeskjær i vår digitale duppeditt-tid gradvis blir skjøvet til side av lydbøker. Selv skjønnlitteraturens magiske verden, våre forfatteres verker mellom to permer, utsettes for lammende angrep grunnet den nye tids alternative forleggervirksomhet med lydbøker. Uten den minste anstrengelse skal lyrikk, noveller og romaner muntlig formidles ved opplesning.

På den måten kan den individuelle opplevelsen der du sitter under leselampen eller en rislende løvkrone i den norske sommeren, bli redusert. Vi lar eksempelvis den eminente lyrikeren Peter R.Holm gi oss disse linjer:

Solens gullgyv
Over bukten… Men jeg følger
en rødflammet flukt
med blikket , inn og ut
av bleke sommerstrå

Og lenger ut
ser jeg bølge efter bølge
knuses mot mørke skjær
bak sommerfuglens flamme
som vandrer usårlig
gjennom luften
med et lysende mulm
under vingen

Hverdagen preges av høykonsentrerte sms-individer med bøyde nakker på fortau, gater og restauranter, gående, sparkende og syklende med minimale anelser om sine omgivelser det være seg trafikk eller nærmeste bekjente.
Mange i sms-hæren er utstyrt med ørepropper eller headset. På den måten utestenges naturens lyder av dovne bølger mot bryggerstolper og båtskrog, for ikke å snakke om selve juvelen av sommerlyder: måkene. Selv lydbøker mangler autentiske opptak av måkeskrik. I konkurransen mot den leste boka burde kanskje det være en idé ?
Ikke for det. Vi bør vel helst spares for en slik miks. Det leste ord bør skje i stillhet, som hos Rolf Jacobsen i samlingen Brev til lyset fra 1960 i diktet Tett bak din fot:

Tett bak din fot
er all stillhet størst
og en underlig ømhet lagt,
annerledes enn alt.

For en tid tilbake fikk lille meg gleden av å bli invitert til Deichmanske Hovedbiblioteks avslutningsforestilling for å lese et dikt før overflyttingen til det nye biblioteket i Bjørvika. Relativt ærefullt fordi et begrenset knippe forfatterkolleger som Jan Erik Vold og Tove Nilsen også var på scena.
Her var det altså snakk om en flytteprosess av et gigantisk omfang med kunstneriske uttrykk. Med litt fantasi kunne en høre både ynk og rop om hjelp fra enkeltbøkene som måtte flyttes. Tenk på en slik litterær dokumentasjon i uttrykksformer, setninger, metaforer og uventede måter å se ting på. Humor og rytmer transformert med ordets treffsikkerhet er nå på plass i et nytt superbygg til glede for hele nasjonen.

Vi kan tenke oss at det er store mengder av årstider i alle sjangre i disse hyllene som i alle de andre bibliotekene rundt i landet. Ja, sommertilstander i mange variasjoner. Den nynorskskrivende Aslaug Vaa uttrykker seg slik i diktet Så rodde dei fjordan:

So rodde dei fjordan
so køyrde dei strondi
so rei´dei lidan
so vassa dei súndi

Og heggeliljune
dubba i bakkan
på kyrkjegolvtiljune
innsvinga stakkan

Då klokka ho klemta
og kvendi sukka,
og karane kremta
og ut dei seg tukka

Og sunnan og nordan
dei helsa i hendan.
- Så rodde dei fjordan
so køyrde dei strendan –

Kjære leser. La oss lese under stillhetens buer. Raslingen fra løvkronene høres uten høyttalere og ørepropper. God sommer.

Oddvar Rakeng, forfatter, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags