Digitale ferdigheter må læres

Av
DEL

debatt
I GD 16. september ber Gaute Brochmann oss gjette hvor mange ganger han har hørt noen uttrykke bekymring over at barna deres lider under manglende digital kompetanse. Han hevder at det aldri har skjedd. Kan det være fordi han ikke har spurt fagfolk? For her skal jeg dele noen bekymringer.

Rapporten «Monitor skole 2016» viser store variasjoner i barnas digitale kompetanse og tilgangen på digitale verktøy ved de ulike skolene. Gjennom flere studier vet vi at barn og unge hverken er gode nok til å navigere på internett eller utøve tilstrekkelig kritisk sans. Ifølge en undersøkelse gjennomført av NorSIS og Medietilsynet gir én av tre unge andre tilgang til passordet sitt i sosiale medier. Over halvparten svarer at de aldri har fått opplæring i bruk av passord på nett. Ifølge Barn og medier-undersøkelsen har 95% av alle barn og unge i alderen 9 til 18 år tilgang på smarttelefon. Men lærer de å håndtere de mer komplekse funksjonalitetene, eller brukes den til spill og sosiale medier? Når vi ikke lærer å ta i bruk teknologi på en hensiktsmessig måte ender vi opp som passive konsumenter av innhold, og ikke som produsenter.

Brochmann kaller elevene for «forsøkskaniner» etter å ha vært på foreldremøte og fått informasjon om innføring av nettbrett i skolen. Svaret han hadde fått var at man ikke hadde noen bevis for at nettbrett gav bedre resultater i norsk og matte enn tradisjonell undervisning, og at innføringen handlet om det generelle målet om digital mestring. Å kalle barna for «forsøkskaniner», slik Brochmann gjør, er en stor overdrivelse. Digitale ferdigheter kom med det gjeldende læreplanverket Kunnskapsløftet i 2006, og kan ikke anses som hverken «radikalt» eller noen «nasjonal oppblomstring». Siden Kunnskapsløftet ble innført har digitale verktøy gradvis blitt introdusert i norske klasserom, og vi hadde tilgang på de lenge før den tid. Forskjellen er at opplæringen i dag er mer systematisk og pedagogisk forankret. Derfor blir det feil å kalle bruken av digitale verktøy i skolen for et «gedigent eksperiment».

I henhold til Kunnskapsløftet skal elevene lære seg digitale ferdigheter på lik linje med det å kunne lese, regne, og uttrykke seg muntlig og skriftlig. Dette er ferdigheter som ifølge Utdanningsdirektoratet er «...forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv». Elevene skal forberedes til samfunn og arbeidsliv, og den dagen elevene skal benytte norsk og matte i arbeidslivet er sjansene store for at det vil foregå digitalt. Til dette trengs altså digital kompetanse.

Det finnes allerede utallige studier på digitale verktøy i skolen, både nasjonalt og internasjonalt. Og som all annen forskning viser det et nyansert bilde av både fordeler og utfordringer. Det er ingen automatikk i at bruken av digitale verktøy fører til bedre resultater enn man ville oppnådd med tradisjonell undervisning, slik Brochmann spør. Og det er heller ingen automatikk i at det fører til dårligere resultater. Det finnes flere studier som viser at bruken av digitale verktøy kan være positiv for både motivasjon og prestasjoner, men som med analog teknologi er det først og fremst pedagogikken som er avgjørende for å oppnå de gode resultatene. I tillegg har mange elever utfordringer som gjør dem helt avhengige av digitale verktøy for å mestre skolehverdagen.

Brochmann forsvarer synet sitt med at hans barn lærte seg å navigere et nettbrett i løpet av 15 minutter. Han må ha misforstått dersom han oppfatter dette som digital kompetanse, og forfekter dermed myten om «digitalt innfødte». En myte som baserer seg på en teori om at barn og unge som vokser opp med digital teknologi automatisk vil tilegne seg digitale ferdigheter på egen hånd. Dette er en myte som ved flere anledninger har blitt avkreftet. De trenger opplæring og veiledning.

Brochmann kaller Lillehammer kommunes avgjørelser for «tendensiøse og subjektive vurderinger». Da kan man spørre seg hva han baserer sitt syn på?

Jan Frode Lindsø, lektor med master i IKT-støttet læring, Otta

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags