Domstolsreformen og de små domstolene

Av
DEL

leserinnlegg
Theodor Holmsen svarer 31 oktober på et innlegg fra advokatene Tor Kolden og Øystein Skurdal. Holmsen har en del kommentarer til innlegget som er nokså misvisende, og gir feil inntrykk av hvordan små tingretter fungerer. Som tidligere dommerfullmektig i Nord-Gudbrandsdal tingrett tillater jeg meg å rette på disse.

Holmsen sier at en dommerfullmektig "nesten uten unntak" er en nyutdannet, uerfaren jurist. Virkeligheten er den motsatte. Dommerfullmektigene i Nord-Gudbrandsdal tingrett har gjennomgående hatt bred erfaring fra forvaltningen, påtalemyndigheten og advokatvirksomhet. Selv hadde jeg fire år bak meg som advokat, og fartstid i både skatteetaten og påtalemyndigheten før jeg kom til Nord-Gudbrandsdal tingrett som dommerfullmektig, og de to som har hatt jobben etter min tid har begge vært advokater fra velrennomerte kontorer. Erfarne dommerfullmektiger er i praksis normen i alle norske tingretter. I en liten tingrett er det selvsagt ekstra viktig for sorenskriveren å ansette nettopp erfarne, selvgående jurister.

Holmsen sier det er innlysende at dommer skrevet i et kollegium av dommere vil ha høyere kvalitet enn de forfattet av en enslig sorenskriver eller dommerfullmektig. Dette er fullstendig misforstått. Dommer avises av den dommer som faktisk har fulgt forhandlingene personlig og kjenner saken, ikke dommerens kolleger. Norske tingrettsdommere arbeider uavhengig av domstolens størrelse, ikke som et kollegium, men som enedommere. I meddommersaker har de med seg legdommere, men også disse følger saken i sin helhet.

Så er det selvsagt et gode at flere dommere og dommerfullmektiger utgjør et fagmiljø. Selv om saker og dommer ikke er noe som skal produseres i plenum på pauserommet, er det fint å kunne diskutere jus og utveksle erfaringer. Jeg kan ikke se at dette er mangelvare i Nord- og Sør-Gudbrandsdal tingretter. De to domstolene har felles ledelse, og utgjør et kollegium med sorenskriver, tre til fire tingrettsdommere og to dommerfullmektiger. Både telefonen og e-posten er for lengst oppfunnet, og det er ikke slik at den enkelte dommer i en liten tingrett eksisterer i et vakuum, uten kontakt med sine kolleger i andre domstoler.

Domstiladministrasjonsn, og Holmsen, er opptatt av at det er for dyrt å anskaffe lydopptaksutstyr til landets 400 rettsaler. Satt opp mot andre ting vårt samfunn bruker penger på er 400 lydopptakere, kontra det mindre antall man ville fått med færre tingretter, en beskjeden investering. Når det handler om kombinasjonen av rettsikkerhet og tilgjengelighet til domstolene, bør denne kostnaden være godtagbar, særlig sett opp mot de samlede kostnadene som oppstår dersom hver tilståelsesdom, hver rettsak og hver skiftesamling for oss her i Gudbrandsdalen skal innebære en reise til Hamar.

Anders Gustav Bjørnsen, advokat, Vågå

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags