Dugnad for kommuneøkonomien

-  Investeringsomfanget må ned. Kan dette løses med en felles tverrpolitisk dugnad i kommende økonomiplan? spør Øystein Lauen (SV).

- Investeringsomfanget må ned. Kan dette løses med en felles tverrpolitisk dugnad i kommende økonomiplan? spør Øystein Lauen (SV).

Av
DEL

leserinnlegg
Det er høy temperatur i diverse media om den økonomiske ståa og bl.a. satsingen innenfor helse- og omsorg i Lillehammer. Det er bra, men kanskje ikke like konstruktivt når samme debatt etterfølges av den klassiske skylddelingen. Og kanskje er ikke den reelle uenigheten mellom de enkelte partiene så stor allikevel? F.eks. viser en grov titt på siste års behandling av kommunens budsjett- og økonomiplan at det er bred og tverrpolitisk enighet om f.eks. økt satsing innenfor helse og omsorg og å få balanse på budsjettet.

Når det gjelder behandlingen av årsberetningen 2018, som er en evaluering av året som er gått, er det ikke en gang protokollert noen uenigheter mellom partiene. Rådmannen anbefalte at egenkapitalen til fremtidige investeringer økes, og investeringsomfanget reduseres. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Et samlet kommunestyre har også vedtatt at alle større investeringer fremover skal behandles som egne saker slik at en kan ta stilling til det enkelte investeringsbehovet for seg selv.

Jeg brenner for å få til økt satsing innenfor oppvekst og helse og omsorg, samtidig som vi har en ansvarlig styring av økonomien. For å få til dette er det derfor nødvendig med tre større grep:


1. Investeringsomfanget må ned. Kan dette løses med en felles tverrpolitisk dugnad i kommende økonomiplan?


2. Kommunal effektivitet: Her må det politikerne være en fremoverlent arbeidsgiver. Det er svært viktig at man er «hands on» for at midler øremerkes brukernære tjenester som lærere, ulike fagarbeidere, sykepleiere m.m., men også omprioriteringer fra administrative ledd til brukernære tjenester. Rådmannen, sammen med de ansattes organisasjoner, bør være hovedarkitekten i dette arbeidet. Hovedrollen til politikerne må være å fastsette rammer som sikrer en reell øking av ressurser til de operative ledd i kommunen.


3. Interkommunalt samarbeid: Noen tjenester er allerede interkommunale, men det er f.eks., hele 10 år siden landbrukskontoret for Øyer, Gausdal og Lillehammer ble lokalisert med hovedsete i Gausdal. I lys av at dette er blitt en vellykket organisasjonsform er det mer enn underlig at denne ikke er prøvd ut for andre avdelinger enn for NAV! Vi snakker tross alt om ikke om kommunesammenslåing, men en organisasjonsform som de tre kommunene kan trekke seg ut av på senere tidspunkt. Hvorfor ikke tenke liknende samarbeid innen f.eks. barnevern, helsestasjon, PPT osv. allerede i 2020 med etterfølgende evalueringer?

Lykkes kommunen med disse grepene, kan driftsrammene økes. Dette fordi mindre løpende bindinger til renter og avdrag på lån og ressursinnsats til «papirarbeid» frigjør midler til de operative ledd i kommunen. Da snakker vi også store muligheter for økte midler til oppvekst- og helse- og omsorgstjenester i kommunen!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags