Min bønn til bonden!

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Leserbrev

De fleste bryr seg heldigvis om dyra. Enten man lever av å avle dem opp for slakting, melking eller i en kombinasjon med skinn eller ull. Vi som spiser næring direkte fra plantene trenger også bonden, og vi bryr oss.
 

For noen helger siden var det en kaninbonde som la ut en post på Facebook. Bildet viste skutt mink som var lagt opp med teksten "FUCK NOAH". Et par helger seinere hadde han skrevet samme budskap med pepperoni på en pizza.

GD-redaktør Kristian Skullerud kaller nå dyrevernere for fundamentalistiske ekstremister som bedriver skrekkpreget propaganda. På hvilken måte tenker han at dette skal bidra til en god debatt om dyrehold og bondens posisjon?

Jeg forstår at mange sauebønder er bekymra for utviklingen når tusenvis av tonn kjøtt må fryses ned, og den nye landbruksmeldinga ser ikke ut til å bidra i positiv retning for gårdbrukerne. Da er det lett å skylde på NOAH eller andre som påpeker at vi faktisk har et lovverk som sier at dyr har egenverdi, uavhengig av den økonomiske nytten dyret måtte ha for mennesker.

Det er kanskje fundamentalistisk å vise til hva mattilsynet, veterinærinstituttet, og forskning sier om dyrs egenart, følelser og behov for utfoldelse. At disse, med flere, påpeker at pelsdyrnæringa ikke kan forsvares med god dyrevelferd har visst lite å si. Men framfor å steile og omtale hverandre som ekstremister, så bør flere bønder kanskje ta seg tid til å lytte?

Fagfolkene som utarbeider norske kostholdsråd er bekymret for hvordan kjøttkonsumet har økt drastisk de siste 50 åra, men Regjeringen vil ha økt industriproduksjon på tvers av faglige råd om ressursfordeling, miljø, dyrevelferd og helse. Dessverre får bonden det neppe bedre av å tviholde på en utvikling som fører til høyere produksjonskrav på stadig færre og større gårder, mindre tid til hvert dyr og økt avhengighet av importfôr.

At enkelte bønder mener det er bedre gjenbruk å gi slakteriavfall til pelsdyr enn at det skal gå til biogass er en gåte, men jeg forstår det er viktig med samhold i en presset næring. Disse bøndene ønsker kanskje å opprettholde en næring som er verre enn sin egen, for å slippe å forsvare utviklingen de er en del av i sin egen bransje? – Tiden er inne for å reflektere, og det vet jeg mange bønder kan.

Jeg kan ikke diktere bonden, men tenk gjerne litt over følgende: – Er det på tide å omstille seg og møte framtida, eller tviholde på at andre er slemme? Skal man lytte til forbrukerne, eller lukke øyna og late som om verden ikke utvikler seg?

Klart jeg er glad i bonden. Samtidig ønsker jeg en matproduksjon som skaper mer energi enn den tar. Det tror jeg vi kan få til, men det krever blant annet en langt mer edruelig debatt og en vilje fra næringa selv. Noen bønder ønsker endring, men møter gjerne en vegg av fordommer fra egne, og et tungt byråkrati gjør det lett å gi opp. Det kan og bør skje mye innovasjon, og heldigvis skjer det ting.

Når det gjelder debatten, så er NOAH – for dyrs rettigheter blant organisasjonene som opptrer mest ryddig. Eller har du konkrete eksempler på at organisasjonen ikke forholder seg til faglige råd når de taler dyras sak?

Les også: ... men ingen har et større ansvar
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags