Nå skal vi tilbake til strøm igjen for oppvarming av våre hus

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

TEK 15 og bruk av elkraft som spisslast er et miljøhavari iscenesatt av pengemakten til elkraftbransjen i samarbeid med NVE, Statnett, DiBK og ivrige medhjelpere i en symbiose av interessefellesskap der samfunnsinteresser, miljø og beredskapshensyn er satt til side.

DEL

Leserbrev 

Et ganske normalt eksempel: Et forretningsbygg har et vannbasert varmeanlegg med en varmepumpeinstallasjon med energibrønn som varmekilde. Denne løsningen dekker 98 % av byggets varmebehov gjennom fyringssesongen. Bygget har så installert er spisslastløsning basert på Nordsjøgass med et CO₂ fotavtrykk på 180gr. CO₂ pr. kWh. Backup installasjonen er byggets beredskapsløsning i tilfelle utfall av varmepumpe eller under en ekstrem kuldeperiode. Altså lokalt produsert varmeenergi som utgjør forsvinnende 2 % av byggets energibehov gjennom en fyringssesong, der kWh-prisen er lik for den første og den siste kWh. Anlegget har ingen eksterne infrastrukturkostnader for drift og investering og heller ikke risikofaktoren som ligger i omfattende offentlig infrastruktur for energiforsyning.

Dette er nå forbudt gjennom ny TEK 15 (Fossil energi). Nå skal du bruke el. kraft som reserve/spisslastløsning på de tidspunktene vårt kraft/energinett har størst risiko for sammenbrudd, nemlig ved ekstrem kulde som fører til den høyeste belastningen på nettet og fare for kraftutfall eller sammenbrudd. Ref siste dagers "feiring" av ny rekord på effektuttak på over 24 MW. Marginalt CO₂ fotavtrykk for vår elkraft er politisk definert til 395gr. CO₂ pr. kWh pga. kraftutvekslingen med Europa. Euromix er definert til ca. 600gr, CO₂ pr. kWh pga. stort innslag av kullkraft.

Vi ferier altså ny effektrekord samtidig som vi eksporterer kraft til våre naboer i det samme tidsrommet.

En elkraftbasert spisslastløsning krever store ekstra investeringer i kabeltilførsel fra lokal netteier. Dette må huseier betale anleggsbidrag i hundretusenkronersklassen for. I tillegg må du etablere en maksimaltariff der energipris styres av et fastbeløp (sikringsstørrelse), måling av maks effektuttak (effektavgift) og et energiledd. Dette er det monopoleieren på nettet som "karrer" til seg med fastlagte inntektsrammer fra NVE. Om jeg eller du over tid reduserer energiuttaket vårt og netteier mister inntekter så får han oppjustert inntektsgrunnlaget sitt fra NVE igjen slik at han tjener like mye. Energikostnaden på strøm fastsettes av NordPool-børsen selv om marginalkost for produksjon av vannkraft i Norge er under 5 øre pr. kWh. Prisen på fjernvarme er like høy, eller faktisk også høyere selv om energikvaliteten (anergi – eksergi) på "lunka vann" er mye dårligere. Du kan ikke bruke "lunka vann" til å få en elektromotor til å snurre. Våre nordiske naboer har skjønt dette og priset fjernvarme vesentlig lavere enn høyverdig strøm.

Hele denne situasjonen er absurd. Vårt samfunnsapparat og byråkrati må rett og slett mangle kompetanse og oversikt. Er det slik at denne risikosporten både beredskapsmessig, samfunnsøkonomisk og miljømessig er tilstrekkelig opplyst når utviklingen styres av særinteresser?

Det er i denne situasjonen viktig at objektive og dyktige fagfolk med nødvendig innsikt og oversikt setter i gang en folkeopplysning på det som skjer slik at vi ikke kjører i full fart utover stupet.

En refleksjon også i denne sammenheng: Hvorfor har aldri noen teknisk og økonomisk kompetente journalister satt seg ned og samlet opplysninger på det hundretalls milliarder vår kraft- og nettbransje har slumset bort av våre samfunnspenger de siste 15 årene? Sjekk Troms Kraft, NTE, Lyse, BKK, Eidsiva, Hafslund osv.

Jeg hevdet i en avisartikkel i 2006 at der hvor det produseres en vare eller selges en tjeneste som prissettes i et monopol/børsmarked, uten konkurranse og forankring i marginalkost, der vil det over tid oppstå stor grad av ineffektivitet og sløsing. Ja, det er nettopp denne situasjonen som har manifestert seg over tid. Milliarder av samfunnets penger er gått tapt i satsing på forretningsområder der vår opprinnelige elkraftbransje ikke har kompetanse.

Hvor mye måtte Hafslund nedskrive aksjekapitalen sin; med sekken full av REC-aksjer, 23 milliarder? Troms Kraft og vår tidligere energiminister Enoksen, 3mrd.? Eidsiva med Mørkeved Rinnan og Ventelo, 350 mill?

Det er på høy tid at vårt opplyste enevelde på dette området som i for stor grad er basert på særinteresser, synsing, følelser og "hakk i plata" gjentakelser gjennomgår en selvransakelse og legger objektive etterprøvbare fakta på bordet. Først da kan vi oppnå en viss forutsigbarhet om at kursen blir satt korrekt mot "Det grønne skiftet" i motsetning til dagens særinteresse og symbolpolitikk.


 

Hvorfor har aldri noen teknisk og økonomisk kompetente journalister satt seg ned og samlet opplysninger på det hundretalls milliarder vår kraft- og nettbransje har slumset bort av våre samfunnspenger de siste 15 årene?

Ola E. Skrautvol

Lillehammer, siv. ing - lektor i energifag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags