Elbiler tar også stor plass

BIL: Har Norge og verden virkelig så god plass, så god luft, så mye natur og dyrket mark, så mye penger, at ingen vil stille spørsmål om hvor går grensen for biltrafikkens voldsomme vekst, spør innsenderen.

BIL: Har Norge og verden virkelig så god plass, så god luft, så mye natur og dyrket mark, så mye penger, at ingen vil stille spørsmål om hvor går grensen for biltrafikkens voldsomme vekst, spør innsenderen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bil var en stor oppfinnelse, og bil har gitt oss mobilitet. Biler i store mengder, derimot, fører dessverre til store problemer, og dette må vi snart ta inn over oss. Hvor mange biler har vi plass til?

For det er ikke alltid spørsmål om antall biler i hele Norge eller i resten av verden som gjelder, men oftere om antall biler innen et spesifikt område, og kanskje i en gitt tidsperiode.

1.000.000.000 personbiler ruller rundt på Moder Jord. Men dette tallet stiger svært raskt. 100 millioner nye personbiler selges hvert år i verden, og en tredjedel av disse bilene selges i Kina. Kina registrerte i 2019 830.000 nye elbiler, og halvparten av verdens 5-6 millioner elbiler befinner seg i Kina. I Kina er folketallet nå 1,45 milliarder, i hele verden 7,8 milliarder, og i lille Norge 5,440 millioner.

Veksten i biltrafikken skjøt eksplosiv fart i tiårene etter siste verdenskrig. Allerede i 1963 rullet det 364.782 privatbiler på norske veier. Noen få år senere, i 1970, var hele 747.966 personbiler registrert, da var folketallet vårt 3.832.192.

Antall personbiler i landet økte videre til 2.816.038 i 2019, med andre ord opp med mer enn 2 millioner personbiler på de siste 50 år. Antall personbiler i Norge har de siste fem år økt med omlag 10 prosent.

I Norge er det altså omlag 510 biler per 1000 innbyggere. I Kina derimot er det «bare » 20 biler per 1000 innbyggere, og i India 10 biler per 1000 innbyggere. Personbiler, enten de er elbiler, dieseldrevne eller har bensinmotor, har en viktig ting til felles. Biler krever stor plass..

Har Norge og verden virkelig så god plass, så god luft, så mye natur og dyrket mark og har Norge virkelig så mye penger, at ingen vil stille spørsmål om hvor går grensen for biltrafikkens voldsomme vekst? Skal vi øse ut av oljefondet til økende motorveibygging? Filosofien til myndighetene er skremmende enkel; Når en tofelts hovedvei er full av biler, ja da planlegger politikere og etatsledere, og det bygges firefelts motorveier. Og når disse igjen blir fulle av biler, ja da planlegges det å bygges seksfelts motorveier.

Pr. 2020 er det 705 km firefelts vei i landet vårt. 86 km motorvei er under bygging, og det er planer for 600 km nye firefelts motorveier.

I 2018 anbefalte Statens Vegvesen smal firefelts motorvei på strekninger der trafikken er 6000 -12000 kjøretøy per døgn, noe som betyr at ytterligere 2000 km vei bygges om til firefelts vei. En firefelts motorvei krever en omlag 25 meter bred «gate» gjennom naturen, nabolag og byer. Slike veianlegg koster, kanskje 1,5 -2 milliarder kroner pr. 10 km. Men penger har vi, mener mange, til neste er år er det på budsjettet foreslått rundt 35 - 40 milliarder kroner til veibygging.

Å spare sekunder på turer vi foretar oss retterdiggjør ikke, mener jeg, motorveibygging i så stor skala. Og skal vi tenke bare på oss selv, bør vi ikke også se med bekymring på biltrafikkens utvikling i andre deler av verden? Det blir ikke særlig moro for Moder Jord sine ressurser, befolkning og natur, når Kina og de andre landene får opp bilparken sin til 4-500 biler eller mer per 1000 innbyggere.

Knut Bøe, Oslo

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags